Jeg krympet fruens nye genser. Slikt blir det bråk av.
Plutselig hørte jeg et infernalsk brøl fra vaskerommet!
Denne artikkelen er over syv år gammelDen første elektriske vaskemaskinen kom for salg i USA i 1907. Det er veldig få som vet at den ble oppfunnet av Alva J. Fischer. Spør du folk om hvem som oppfant telefonen, lyspæren eller grammofonen, så er det store sjanser for at du får korrekt svar, men vaskemaskinen har aldri oppnådd samme status i historiebøkene. Det er i grunnen litt rart, for det er jo ingen tvil om at den har gjort hverdagen enklere for oss mennesker.
Jeg var feil mann på rett sted
Det er imidlertid ingen oppfinnelse som er perfekt, den er alltid sårbar for menneskelig svikt, og dette gjelder i høyeste grad også for vaskemaskinen. Alle mennesker gjør feil, og det var derfor jeg plutselig hørte et infernalsk brøl fra vaskerommet! Noen illsinte steg i trappen senere kunne jeg bivåne min kones blodrøde ansikt og den hvite fråden som sprutet fra munnen. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd at hun var rammet av sterkt fremtreden rabies.
«Du har krympet den nye genseren min!!»
Jeg har lest at mennesker som befinner seg i livsfare har en egen evne til å tenke lynkjapt, og det kan nok stemme, for i løpet av et lite sekund hadde jeg rekapitulert de siste timene, på jakt etter noe som kunne minne om en god forklaring. Jeg husket at jeg kom hjem fra jobb, så at skittentøykurven var stappfull og tenkte det var på tide å få unna litt klesvask. Vaskemaskinen ble satt på ufarlige 40 grader, og så satte jeg meg godt til rette for å se på TV.
Hun spurte om hjelp med matteleksen. Nå ventet hun på pappas svar.
En time senere var altså stuen forandret til en kombinasjon av ragnarok og armageddon, og selv om jeg la meg helt flat og lovet å kjøpe ny genser, så lignet fruen fremdeles på de demonene du ser i skrekkfilmer med en katolsk prest i hovedrollen. Selv ikke dagen etter, da jeg hadde kjøpt ny genser, var hun blitt blid.
Menneskeheten er i ferd med å planlegge en bemannet romferd til Mars, der sikkerheten til mannskapet er ivaretatt på alle tenkelige måter, men å vaske klær, nei det skal fremdeles være en risikosport! Jo da, jeg er klar over at det finnes lapper på innsiden av klærne som forteller oss hvilken vanntemperatur som skal brukes, men i likhet med legen til Therese Johaug så klarer jeg ikke å sjekke alle detaljer. Det går bra i 99 prosent av tilfellene, men før eller siden går jeg på en smell. Jeg håper det snart kommer en modell med innebygget krympe-alarm, slik at maskinen stopper før skaden har blitt for stor.
Faren er imidlertid ikke over selv om klærne har kommet seg helskinnet gjennom vaskeprogrammet. Mange hjem har nemlig enda en utro tjener på vaskerommet, en maskin som får et hardbarket italiensk mafiamedlem til å fremstå som en trofast speidergutt.
Hei, jeg heter Erik, og jeg er gniten
Jeg tenker selvsagt på tørketrommelen.
Der må man trå forsiktig, for katastrofen lurer rett rundt hjørnet. Det eneste jeg tør å putte inn i dette uforutsigbare hjelpemiddelet, er håndklær og sengetøy. Alle andre plagg henger jeg opp på tørkestativet. Det er flere grunner til dette, men den viktigste er at jeg er blitt fratatt tørketrommel-sertifikatet. Det skjedde nå i sommer, dagen før vi skulle reise til Syden. Madammen hadde shoppet en drøss med nye sommerklær, og flere av disse trengte en vask før avreise. De samme klærne fant også etter hvert veien til tørketrommelen, godt hjulpet av meg. Det skulle snart vise seg at det ikke var så lurt … Jeg skal ikke gå i detalj på hva som skjedde da fruen åpnet trommelen, men jeg kan avsløre at kontoen min reagerte på samme måte som sommerklærne, den krympet …
Nå har jeg forbud mot å nærme meg vaskerommet, så jeg sier som det heter i ordtaket:
Aldri så galt at det ikke er godt for noe …
