Mann (47) tvunget med på shopping

Erik Hanøy har fått forbud mot å handle klær på egen hånd. Med god grunn.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Da jeg var guttunge, var det ganske enkelt å få seg nye klær. Det var bare å følge etter mamma inn på en klesbutikk. Der diskuterte hun med ekspeditøren om hva som kunne passe for meg. Etter å ha prøvd et plagg eller to, var vi som regel ferdig. Hvis jeg hadde oppført meg fint, vanket det alltid en skolebolle i belønning, og det var selvsagt stor stas.

Det er i grunnen ganske lite som har forandret seg på 40 år, for sist fredag befant jeg meg i samme situasjon. Mamma var riktignok byttet ut med min kone, men jeg var fremdeles umyndiggjort. Den mannlige ekspeditøren og fruen diskuterte hvilke bukser som kunne passe til min figur, ingen av dem så noe poeng i å spørre om min mening. Det er kanskje ikke så rart, for jeg har faktisk fått forbud mot å handle klær på egen hånd. Det er nok like greit, for det ender som regel med at jeg må returnere klærne. Sånn går det når interessen er farlig nær null…

Derfor er det godt å ha en kvinne som gir klar beskjed når garderoben må fornyes. Hvis jeg selv hadde fått bestemme, ville jeg sikkert gått rundt i en slitt t-skjorte med logoen til Bergen Bank og Branns offisielle treningsbukse fra 1997-sesongen. Denne fredagen var tiden kommet, det var Black Friday og jeg ble tvunget med på shopping.

Jeg ga meg selvsagt ikke uten kamp, og argumenterte med at jeg hadde en drøss med nesten ubrukte klær i skapet, men det var til ingen nytte. De nådeløse fakta var mot meg, de fortalte nemlig at jeg ikke hadde shoppet et eneste klesplagg siden oktober 2015. Dermed mente fruen at jeg hadde forbrutt meg mot den hellige shopping-loven, som krever jevnlig fornyelse av garderoben. Derfor sto jeg i butikken og prøvde min sjette dongeribukse på under 10 minutter.

Det var inn og ut av prøverommet, jeg fikk vurderende blikk fra de to sakkyndige, før jeg ble sendt tilbake for å prøve neste bukse. Enten var den for stram, for vid, for lang eller for kort. Da jeg endelig fant en bukse som satt bra, mente madammen at den fikk rumpen min til å se ut som en tepose! (???) Dermed bar det inn igjen i prøverommet.

Les også

Du er ikke helt safe før du ligger i graven

Jeg er ikke så glad i å shoppe klær, et syn jeg deler med svært mange mannfolk. Det er en lidelse å vandre hvileløst rundt for å se om det kanskje dukker opp noe jeg får lyst til å kjøpe. Jeg foretrekker heller den geniale mannemetoden, der man oppdager et behov, setter seg i bilen, kjøper det man trenger, og så drar hjem. Enkelt og utrolig tidsbesparende!

For all del, shopping er ikke alltid kjedelig, dersom det foregår i utlandet, kan det være til å leve med. Da vandrer vi rundt med fruene våre kanskje en time eller to, før vi drar på fotballkamp eller finner oss en pub. Når de så sender melding syv timer senere, er det forbausende hvor fort timene har flydd. 

Fruen og ekspeditøren ble heldigvis fornøyd til slutt, og jeg forlot butikken med to nye bukser. Dessverre var friheten langt unna, vi hadde fremdeles en lang rekke butikker å besøke. Det tok noen timer, men jeg tror det var verdt det, for nå har jeg opparbeidet meg et shopping-amnesti som varer helt frem til våren. 

Da vi satte oss i bilen fikk jeg til og med skryt, for madammen mente at jeg hadde oppført meg eksemplarisk. Vel, det er jo alltid kjekt med ros, men jeg følte jeg meg likevel litt snytt.

Jeg fikk nemlig ingen skolebolle…