Pappa, du er snart 50. Oppfør deg deretter!
- Jeg var i fyr og flamme og følte meg som en ivrig guttunge som ventet på sin nye sykkel, skriver Erik Hanøy om sitt siste impulskjøp.
- Erik Hanøy
Denne artikkelen er over syv år gammelForleden var jeg på besøk hos en kamerat som hadde fått en meget spennende gave fra sin kone, hun hadde flesket til med å kjøpe et hooverboard til 47-årsdagen hans. For dem som ikke aner hva det er, så kan det beskrives som et balansebrett med elektrisk motor.
Dette måtte jo selvsagt testes, og selv om jeg slet med å beherske brettet, ble jeg fort hektet. Etter besøket bar det derfor av gårde til nærmeste sportsbutikk for et impulskjøp. Nå var brettet betraktelig dyrere enn forventet, men jeg var i fyr og flamme og følte meg som en ivrig guttunge som ventet på sin nye sykkel. Den hyggelige damen i butikken ble litt paff da jeg fortalte henne at det var jeg som skulle bruke brettet, hun kunne fortelle at det vanligvis kun er barn som driver med slikt ...
Da ble jeg litt i stuss over hva jeg egentlig var i ferd med å foreta meg, men bestemte meg likevel for å gi jernet. Du kan godt si at jeg ble grepet av Michael Jackson-syndromet, en voksen mann på jakt etter å kompensere for alle de lekene jeg aldri fikk da jeg var barn. Jeg hadde nemlig fornuftige foreldre, som krevde at jeg sparte til ting, det var aldri snakk om å bare få, uansett hvor mye jeg maste.
Hjemme i kåken ble jeg mottatt som en helt av 7-åringen, mens de tre tenåringene hoderystende lurte på om det alvorlig hadde klikket for meg. For dem var dette særdeles pinlig, hva kom vennene deres til å si til at de har en far som gjør seg til latter på et hooverboard? Eldstesønnen på 18 år ga den hardeste tilbakemeldingen, han sendte meg følgende sms: «Pappa, du er snart 50, oppfør deg deretter!!»
Vel, jeg er kanskje snart 50, men jeg har jo lært meg at livet må nytes mens man kan. Det er også min bestemte mening at man aldri blir for gammel til å leke, det er derfor jeg fremdeles koser meg med å spille fotballspill på Playstation, elsker å renne på akebrett og synes det er dritgøy å hoppe uti vannet fra 5-meteren. Familiens fordommer prellet derfor av som vann på den berømte gåsen, og jeg gikk ut i gaten for å øve. Ungene fikk bare være flaue, her skulle det lekes!
- Også fra Erik Hanøy:
Beruset prest gikk amok under vielse
Oisann, det blinket i fotoboksen
Hvorfor er nynorskfolket så sinte?
Jeg har dessverre ikke hatt tid …
Jeg vet ikke om du husker den berømte Disney-tegnefilmen «Bambi on Ice», der Trampe prøver å lære Bambi å gå på isen? Vel, det var omtrent slik jeg må ha sett ut der jeg på vaklevorent vis prøvde å manøvrere balansebrettet. Jøss, dette var vanskeligere enn forventet, og det ble ikke bedre av at flere naboer sto og betraktet mine krøkkete forsøk på å oppnå grasiøsitet. Overbærende fliring er vel en dekkende beskrivelse av deres reaksjon.
Ifølge legevitenskapen blir reaksjonsevnen dårligere jo flere lys du får på bursdagskaken, og det er mye som tyder på at de har rett i det. Plutselig gikk brettet til høyre, og jeg stupte til venstre, rett i asfalten! Ok, det gjorde vondt, og jeg fikk noen skrubbsår, men jeg er ikke typen til å gi opp. Noen minutter senere falt jeg av igjen, denne gangen bakover, og jeg landet på ryggen. Steike meg, smertene for gjennom kroppen! Heldigvis brukte jeg hjelm, hvis ikke kunne jeg skadet meg alvorlig.
Det var på tide med en pause, men jeg hadde overhodet ikke gitt opp. Dagen etter opplevde jeg faktisk litt fremgang, og holdt bra guffe oppover gaten. Planen var å holde meg godt ute til høyre i veibanen, men da jeg møtte en bil, tok panikken overhånd. Kort fortalt holdt jeg på å bli påkjørt, og det var ikke sjåføren sin skyld.
Det er for øvrig en ganske spesiell opplevelse for en 47 år gammel mann å få kjeft av en sjåfør i 20-årene, som i klartekst forklarte meg at man bør beherske et fremkomstmiddel før man bruker det i trafikken
Noen grundige beklagelser senere innså jeg at slaget var tapt, her var det bare å kaste inn håndkleet. Jeg ville jo nødig tvinge ungene til å fordele arv allerede nå, så fornuften seiret til slutt. Nå bedriver jeg aktiviteter som passer bedre for min alder, rolige fjellturer og sjakk.
Hvordan gikk det så med balansebrettet? Jo, det har jeg solgt, det gikk for under halv pris, siden det allerede hadde fått mange riper. Dette ble en dyr lærepenge, men den var nok fortjent.
