Nå skulle vi gått i parader som ikke blir noe av

Feiringen kan vi ta igjen senere, men kampen for likeverd og mangfold må vi ta hver dag.

  • Petter Snare
    Petter Snare
    Direktør ved Kode og gjestekommentator i BT
Over hele verden skulle det vært fest og markeringer for skeive mennesker i alle fasonger og varianter, skriver Kode-direktør Petter Snare.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Juni er den store Pride-måneden. Over hele verden skulle det vært fest og markeringer for skeive mennesker i alle fasonger og varianter.

Men i Norge, som de aller fleste andre steder, har parader og markeringer blitt avlyst på grunn av den globale unntakstilstanden.

Det er synd. Festen kan vi ta igjen, men i mangel på parade trer altså behovet for fortsatt å ta til gatene tydeligere frem. Kampen for likeverd er på ingen måte over.

Kampen for likeverd er på ingen måte over, skriver Kode-direktør Petter Snare. Her fra en tidligere markering av Pride.
Les også

Slik så det ut under Pride i fjor. Her er planene for årets fest.

Mange stater og statsledere benytter seg tilsynelatende av en internasjonal unntakstilstand for å innføre nye lover eller å gjøre seg til talsperson for skremmende synspunkter om sine medmennesker.

Donald Trump har helt siden han ble valgt reversert en rekke tiltak innført under Obama for å likestille LHBT-personer. Særlig transseksuelle har fått føle på en helt ualminnelig rekke ondsinnede og målrettede tilbakeslag.

I 2017 sendte Trump ut en tweet om at transseksuelle ikke lenger skulle få tjenestegjøre i militæret. Dette var en endring som overrasket mange i Pentagon, og som strider mot praksis i de fleste europeiske forsvarsstyrker.

Nærmest det første Trump administrasjonen gjorde i 2017, var å trekke tilbake statlige retningslinjer om likebehandling av transseksuelle studenter og elever, skriver Petter Snare.

Senere samme året besluttet daværende justisminister Jeff Sessions at statlige myndigheter ikke lenger ville beskytte transseksuelle mot diskriminering i arbeidslivet.

I år kom det fra Amerikanske helsemyndigheter et vedtak som en ikke kan beskrives som noe annet enn å representere et uhyggelig menneskesyn. Det ble det besluttet at helsepersonell kan nekte å behandle transseksuelle for en hvilken som helst sykdom eller tilstand, som f.eks. et brukket ben, på grunn av moralske eller religiøse anfektelser.

Mange state benytter seg av en internasjonal unntakstilstand for å gjøre seg til talsperson for skremmende synspunkter om sine medmennesker, skriver Kode-direktør Petter Snare.

Men USA er på ingen måte alene om å skru tiden tilbake og å lage seg fiendebilder.

Den polske presidenten Andrzej Duda har i et valgkamputspill uttalt at LHBT-rettigheter er en ideologi mer skadelig enn kommunisme, og undertegnet et charter om at han ville jobbe mot at det ble undervist om homofili i polske skoler. Dette i et land som har over 100 såkalte LGBT-frie soner.

Les også

Jens Kihl: Er det berre eg som er prippen?

I Singapore har en avdeling av landets høyesterett fastholdt at seksuell aktivitet mellom to menn skal være forbudt. Over 70 land har fremdeles dette absurde forbudet. Et forbud vi for øvrig opphevet i Norge for snart 50 år siden

I Russland har en aktivist blitt anklaget for brudd på landets anti-homopropagandalov fordi hun la ut en tegning av en likekjønnet familie på sosiale medier. Putin har akkurat fremmet forslag om endring av den russiske grunnloven for å hindre likekjønnet ekteskap.

 Selv om regnbueindeksen forteller om tilbakeslag for LHBTQ rettigheter i mange land i Europa i 2019, og en skarp økning av hatefulle ytringer, så har likevel noe blitt bedre, skriver Petter Snare.

Det er tilsynelatende ingen ende for hva noen vil gjøre for å lage seg fiendebilder. At dette alltid går utover de mest marginaliserte i samfunnet, er en skam.

Verden går av og til fremover. Selv om regnbueindeksen forteller om tilbakeslag for LHBTQ-rettigheter i mange land i Europa i 2019, og en skarp økning av hatefulle ytringer, så har likevel noe blitt bedre.

Les også

Mathias Fischer: Den ekle sexen

I juni skriver den Trump-utnevnte, konservative høyesterettsdommeren Neil Gorsuch, i en svært godt skrevet dom, at «en arbeidsgiver som sparker en ansatt kun fordi vedkommende er homo- eller transseksuell, bryter loven».

I et solid flertall på 6–3 vedtok USAs høyesterett, i den klareste uttalelsen det er mulig å komme med, at diskriminering på grunn av seksuell legning og identitet er forbudt. Beslutningen kommer sannsynligvis til å få vidtrekkende konsekvenser.

Les også

Eirin Eikefjord: At en bryllupskake blir advokatmat, viser hvor seiglivet motstanden mot skeiv livsførsel er.

I mai ble likekjønnet ekteskap i Costa Rica tillatt, som det første landet i Sentral-Amerika. I fjor gjordeTaiwan det samme som første land i Asia. Det er fremdeles bare 29 av klodens 197 land som tillater likekjønnet ekteskap – men verden går i riktig retning.

Tyskland har forbudt såkalt konverteringsterapi for homofile under 18, og innført markedsføringsforbud mot denne «behandlingsformen» som knapt nok kan beskrives som noe annet enn et overgrep.

I Zambia har president Lungu benådet et par som ble dømt til 15 års fengsel fordi de er homoseksuelle. Zambia har fremdeles en av verdens verste lovgivning på området, hvor selv det å holde hender for to menn er forbudt.

I en tid hvor verden er i opprør – mot rasisme og urettferdighet, er det at vi som samfunn må stå sammen mot urett og overgrep, skriver Petter Snare.

«Vår verden lukter ikke særlig godt», skrev Jens Bjørneboe, i 1965. Han har rett, og jeg er usikker på om den har blitt bedre nå, enn den var for 55 år siden.

Så blant små og store håndslag, i en tid hvor verden er i opprør – mot rasisme og urettferdighet, er det at vi som samfunn må stå sammen mot urett og overgrep – uansett hvor det skjer og mot hvem. Kampen er på langt nær over.

Publisert: