Skeive skal ikke føle seg som annenrangs borgere i en lat stat
Frihetskampen er avlyst. Det er et sterkt signal.
Denne artikkelen er over ett år gammel«Vi er annenrangs borgere i en lat stat».
Denne posten fra Hector Pina oppsummerer det mange skeive føler akkurat nå.
Etter sterke føringer fra politi og sikkerhetstjeneste, er både Oslo Pride, minnemarkeringen etter masseskytingen og Pride-arrangementer over hele landet avlyst.
At staten ikke mobiliserer nok vilje og ressurser til å gjennomføre støttemarkeringene, er en fallitterklæring som ikke bare handler om den skeive befolkningen.
Det er et svik mot kampen for frihet, som Pride er vår tids viktigste fanebærer for.
Spontan Pride-markering etter masseskytingen: – Vi skal heve flagget enda høyere
Avlysningen står i grell kontrast til tiden etter terrorangrepene 22. juli. Den gang oppsto raskt en fortelling om at dette var et angrep på «oss alle». Hat skulle møtes med samhold.
«Med fakler og roser gir vi verden beskjed. Vi lar ikke frykten knekke oss», sa daværende statsminister Jens Stoltenberg tre dager etter terroren.
Rosetogene tråklet seg gjennom landet, selv om det fortsatt var uklart om Anders Behring Breivik hadde allierte og meningsfeller.
Våre statsoverhoder gikk skulder ved skulder med folk som «fikk erobre gater, torg og det offentlige rom, med samme trassige budskap: Vi er sønderknust, men vi gir oss ikke», som Stoltenberg sa i talen sin.
Det er ikke lenge siden landets offentlige bygg smykket seg med regnbueflagg. Nå virker det som det offentlige Norge har gitt seg.
Nåværende statsminister Jonas Gahr Støre er «lei meg». Et så fattig følelsesuttrykk gjør ingen forskjell for noen.
Frykten har visst fått knekke oss. Det er et veldig sterkt signal.
Selvsagt kan det være gode grunner for å advare mot massemønstringer enkelte steder akkurat nå. Reell frykt for terrorangrep er en sånn grunn, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer nå trusselsituasjonen som ekstraordinær.
Men begrunnelsen som blir gitt for å avlyse er ullen og hemmeligstemplet. Dermed er den også umulig å etterprøve.
Det som blir sagt er imidlertid såpass tåkete at det er grunn til å stille spørsmål ved om viljen til å prioritere pride-markeringene har vært sterk nok.
«Det skeive miljøet er en del av fiendebildet til ekstreme islamister», sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
Det er jo ikke nytt?
Oslo-politiet sier at de ikke kan garantere for sikkerheten til dem som møter frem.
Kan de noen gang det?
«Det er fortsatt personer vi forsøker å få en avklaring på», sier PST-sjef Roger Berg til VG.
Sånn er det vel alltid?
Det er fortsatt uklart hva som motiverte gjerningsmannen, og om masseskytingen natt til lørdag var terror. Likevel har politiet i både Nordland, Sørøst, Vest og Agder bekreftet at planlagte pride-arrangementer er anbefalt avlyst.
Ingenting tyder på at vurderingene er gjort på grunnlag av konkrete trusler mot akkurat deres parade.
Her i Vest viser politiledelsen bare til anbefalinger fra Politidirektoratet (POD), og at «det er svært kort tid siden to ble drept og ti skadet, og da må vi gjøre det vi kan for å hindre at det skjer igjen».
Det er ikke holdbart.
Politiet bør også tenke på at tynne begrunnelser skaper frykt. Er det trygt å gå på Fincken nå? Tør vi å heise regnbueflagg?
Masseavlysningene er ekstremt inngripende.
Forsamlingsfriheten er så viktig at den er nedfelt i både Grunnloven og menneskerettskonvensjonen. Det er en demokratisk verdi, som staten gjennom politiet er forpliktet til å beskytte.
Og det kreves bunnsolide, konkrete og tungtveiende grunner hvis staten skal hindre folk i å komme sammen for fredelige markeringer av solidaritet og støtte.
Det er vanskelig å tro at det ikke er trygt å heise regnbueflagg i flokk et eneste sted her i landet akkurat nå.
Det er vanskelig å tro at staten ikke kunne gjort mer for å sikre Pride-markeringene, når andre store arrangementer får gå sin gang.
Staten kan ikke være lat. Skeive er ikke annenrangs borgere. Og myndighetene må vise at folk ikke har grunn til å tro det.
