Vi trenger mer Pride. Fordommer dør ikke så lett.
Alle kommuner bør øke ambisjonene når «regnbueplanene» skal fornyes.
Denne artikkelen er over tre år gammelLederTimingen kunne knapt vært mer talende.
Få dager før årets Pride-markeringer rundt om i landet, mener informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) at NRK bedriver seksualisering av barn.
Bakgrunnen er en Supernytt-episode, der ti år gamle Guro forteller at hun forelsker seg i både gutter og jenter. Ottosen mener NRK driver kampanje, og at NRK burde «beskytte barn mot seg selv».
Reaksjonene fra NLMs talsperson er nok en bekreftelse på hvorfor Pride fremdeles er viktig, og hvorfor mangfoldsarbeidet bør styrkes.
Her heiser han regnbueflagget i borettslaget i Åsane – få timer senere ble det fjernet
I NRK-programmet sier modige Guro: – Hei, jeg er en ti år gammel jente som er bifil. Mange kan godt si at du ikke kan vite det, når du er så liten. Men det er det jeg føler nå, og man kan faktisk være det.
Slik sett fremstår Ottosens reaksjoner respektløse. For tiåringen snakker først og fremst om forelskelse og følelsesmessig oppvåkning, og NRK velger å ta dette på alvor. At dette tolkes som seksualisering av barn, er svært urimelig.
Eksempelet illustrerer at mange voksne har en vei å gå. I tillegg viser det hvor viktig det er med informasjon om kjønnsidentitet og kjønnsmangfold fra tidlig stadium i livet.
Å bidra til økt kunnskap i skoler og barnehager er et viktig mål i Bergen kommunes plan for kjønns- og seksualitetsmangfold, «Regnbuebyen Bergen 2017-2021».
Blant annet har kommunen sendt mange ansatte i Etat for barn og familie på kompetansehevingskurs. Tilskuddet til foreningen Fri, som driver viktig informasjonsarbeid, er doblet i planperioden.
Kommunen bør styrke arbeidet i skole og barnehage i årene som kommer.
Undersøkelser viser at kjønnsrelaterte uttrykk fremdeles blir brukt som skjellsord blant unge. Netthets er et økende problem, og jobben med å løfte respekten for LHBTI er viktigere enn noen gang.
Det finst eit mangfald som KrF ikkje har plass til
Ti år gamle Guro setter også ord på dette i NRK Supernytt:
– Alle fortjener å være den de er, og ikke noen andre enn seg selv. Så hvis jeg mener at jeg er det, kan ingen voksne si noe på det.
Alle bør heie på Guro.
Å finne sin plass i livet kan være krevende, særlig for dem som ikke identifiserer seg med majoritetens livsstil og preferanser.
Desto viktigere er det å beskytte minoritetenes rettigheter og ytringsfrihet, spesielt for de aller yngste.
