Alle skal få være den de er og elske den de vil

Mine opplevelser fra Pride-paraden i Gdansk er bare et vondt minne.

Dette bildet fra Bergen Pride i fjor står i sterk kontrast til ordfører Marte Mjøs Persens (Ap) opplevelser i Gdansk i 2016.
  • Ordfører i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Denne torsdagen skulle Regnbuedagene ha åpnet i Bergen. Egentlig skulle vi vært 50.000 mennesker samlet i løpet av festivalen.

Et yrende fellesskap med et felles budskap: Alle mennesker skal få være den de er og elske den de vil.

I stedet erstattes de fysiske Regnbuedagene med den digitale versjonen Lovedown.

Selv om korona har lagt sin demper på våren i Bergen, gleder jeg meg til å følge programmet under årets regnbuedager digitalt. Det er viktigere enn noensinne at vi støtter oppunder denne fantastiske markeringen for mangfold, toleranse og inkludering.

Les også

Her heiser han regnbueflagget i borettslaget i Åsane – få timer senere ble det fjernet

Et arrangement jeg møter med en skrekkblandet fryd, er «Conversation: Poland – LGBT Free Zone». Våre naboer i Polen har lenge gått i feil retning, noe jeg selv fikk se med egne øyne som gjest under Pride i Gdansk i 2016.

Det gjorde sterkt inntrykk å gå med politibeskyttelse i paraden, langs en hemmeligholdt rute, og ikke minst, kjenne fascistiske demonstranters raseri og sinne.

Mine opplevelser fra paraden i Gdansk i 2016 er for meg bare et vondt minne. For innbyggerne i Polen er det hverdag.

Les også

Jens Kihl: Ei uviss framtid for Polen

Da jeg besøkte Gdansk, fortalte LHBTQ-organisasjonen Tolerado at de ikke lenger kun kjempet for LHBTQ-rettigheter – de kjempet nå for selve demokratiet; retten til å ytre seg, retten til å samles.

Skrur vi tiden frem fire år, er situasjonen i Polen gått fra vondt til verre.

Les også

Polen og Ungarn viser farene ved unntakstilstand

I Polen anno 2020 har en tredjedel av landet vedtatt resolusjoner om å være såkalt «LHBT-frie soner». Over hundre kommuner har vedtatt regelverk mot det de kaller «LHBT-propaganda». Det samme som vi her hjemme kaller mangfold, toleranse og inkludering. Frihet og kjærlighet.

Polen er ikke et unikt tilfelle. Over store deler av Europa og USA vinner høyreekstreme krefter frem. Grupperinger som setter mangfoldet i samfunnet i revers, som innskrenker ytringsfriheten, kvinners rettigheter og minoriteters rettigheter.

I store deler av verden utsettes LHBTQ- personer for grove overgrep, tortur, terror, utestengelse og diskriminering.

Les også

Det finst eit mangfold som KrF ikkje har plass til

Bergen og Norge er heldigvis åpne og inkluderende samfunn. Men det har ikke kommet av seg selv, og det skyldes ikke tilfeldigheter. Det er takket være aktivisme, enkeltpersoners mot og organisasjoners felles kamp for likeverd, rettferdighet og menneskerettigheter.

Denne kampen har i mange tiår kostet mye for mange, og er dessverre ikke vunnet ennå.

For fortsatt er det mange i Norge som opplever at de ikke kan leve åpne og gode liv der de bor. Fortsatt forventes det at gutter skal forelske seg i jenter, og jenter i gutter. Eller at man selvsagt skal identifisere seg som enten kvinne eller mann.

Vi har alle en grunn til å markere Regnbuedagene. Som enkeltpersoner og som samfunn har vi et ansvar for å ta kampen for et likeverdig samfunn. Jeg håper så mange som mulig deltar under årets digitale Lovedown.

Om ikke for deg selv, så for noen du kjenner.

Publisert: