Er barna dine urolige på flyet? Her er løsningen!

Erik Hanøys familie har vært veldig upopulær på fly. Nå har han funnet trikset som virker.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Da er det endelig skoleferie, og atter en gang skal glade barnefamilier reise av gårde til spennende destinasjoner, opplevelser skal bli til gode minner, og familielykken skal vokse seg stor og sterk.

Det blir nok fantastisk, men som så mye annet her i livet, det finnes alltid en bakside.

For noen uker siden satt jeg ved siden av en dame på flyet. Hun reiste med et lite barn. Den unge verdensborgeren var ikke av den tause typen: Han hadde veldig mye luft som skulle ut av lungene! For 20 år siden ville dette gjort meg irritert, men etter at jeg selv fikk barn er jeg bare glad for at det ikke er meg som må roe ned den lille krabaten. Jeg sendte et medfølende smil til den stressede mammaen, og konsentrerte meg om sjakkpartiet på mobilen. Det var likevel ikke til å unngå at denne episoden ga meg et flashback fra svunne tider, den gang barna var små og vi dristet oss til å dra på ferie til Tenerife, noe som medførte et seks timers opphold i en sylinder laget av aluminium, også kjent som et fly.

En flytur blir selvsagt enklere dersom barna sover. Det optimale hadde vært at de falt i søvn idet vi lettet fra Flesland, og våknet når hjulene igjen fikk kontakt med bakken. Så enkelt skulle det vise seg at det ikke ble.Oppe i luften var det nemlig mange nye inntrykk for de små å ta til seg, noe som førte til at håpet om sovende barn ble slukket raskere enn en sigarett på et oljeraffineri.

Les også:

Nå hadde vi jo selvsagt forberedt oss godt, vi hadde medbrakte tegnesaker, Kaptein Sabeltann-blad, kosedyr, lego, kjeks, diverse leker og annet som kunne kjøpe oss noen dyrebare, rolige minutter. Flyselskapet bidro også: De ga ungene en liten pappeske med spennende innhold. Seks timer på et trangt flysete er imidlertid selve definisjonen på en evighet, så etter tre timer var barnas interesse borte.

Etter enda en time med intense avledningsmanøvrer på nivå med det Magnus Carlsen leverer på sjakkbrettet, så merket jeg at det ikke lenger var så nøye om barna sto i setet, om de hoppet konstant opp og ned eller stirret intenst på damen som satt i setet bak oss. Alt var bedre enn grining og sutring. Det er for øvrig utrolig hvor lenge barn kan stirre når de setter i gang, men da er de i hvert fall rolige den stunden. Mannen i setet foran oss, som hadde smilt så vennlig før avgang, hadde begynt å bestille drinker. Mange drinker. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men det kan jo tenkes at utallige spark i seteryggen hans var en medvirkende årsak.

Minuttene sneglet seg av gårde , ungene ble vanskeligere og vanskeligere å kontrollere, og familiens popularitet i vår ende av kabinen var faretruende nær det totale bunnpunkt. Jeg husker at jeg angret en smule på at jeg ikke hadde sterilisert meg.

Jeg var fast bestemt på at dette var siste gang jeg var om bord i et fly med små barn på slep, før det i et redselsfullt øyeblikk gikk opp for meg at vi skulle jo hjem igjen fra ferien også! Herre min hatt, hvorfor i all verden måtte vi velge oss en destinasjon så langt unna Bergen? Det hjalp heller ikke at det ble sølt brus i setet og at ungene produserte noen dugelige bæsjebleier, type kraftig odør. Det siste bidro ikke akkurat til å øke familiens popularitet. Det var altså dette vi hadde gledet oss til i så mange måneder!

Les også:

Les også

Pappa, du er snart 50. Oppfør deg deretter!

Heldigvis: Selv den lengste flytur har sin ende, og vi mennesker har en vidunderlig evne til å fortrenge slitsomme opplevelser. Alt var glemt idet vi hoppet ut i bassenget. Ferien var i gang og alle var glade!

Folk vil ofte ha det til at alt var bedre før. Når det gjelder lange flyturer med barn på slep, så er det fullstendig feil. Min opplevelse fant sted i år 2000. Nå, 16 år senere, er ikke små barn på lange flyturer lenger noe problem.

Du bare gir dem hver sin Ipad, tar med en nødlader, og så går resten som en lek.