En smule forandret

Kjenn på at du er heldig som kan spise det du vil.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det var en gang i november 2022, da jeg var åtte år og satt på kjøkkenet og spiste. Mamma kom inn og sa at de blodprøvene jeg hadde tatt, viste at jeg hadde cøliaki. Hele meg stivnet helt til. Cøliaki? Har du hørt om det? Ikke jeg, i hvert fall.

Senere på dagen gikk vi og handlet inn masse glutenfritt. Jeg begynte å tenke at dette ikke kommer til å bli så ille likevel. Jeg fikk min egen skuff på kjøkkenet, og min egen brødrister. Men etter hvert begynte jeg å hate det. Hvis jeg hadde hatt lov til å banne, hadde jeg bannet her. 100 prosent.

Cøliaki er en sykdom man ikke kan vokse av seg, så det hjelper ingenting at jeg bare er åtte år. Eller ti år nå, da. Cøliaki er kommet for å bli. De forsker mye på det, men forskning tar lang tid. Og imens har jeg cøliaki hele tiden.

Jeg kan ikke velge hva jeg vil når jeg skal spise. Og jeg kan ikke slutte å tenke på gluten, for vi spiser jo mange ganger om dagen. Og da må jeg spise glutenfritt. Og jeg må si ordet gluten mange ganger mer enn jeg vil. «Er det gluten i denne? Er denne glutenfri?»

Mange voksne syns det er litt fancy å spise glutenfritt. Det er litt bra, kanskje, for det er blitt mer glutenfrie varer i butikken siden flere kjøper det. Men ... det gjør også at mange tror det med glutenfritt er noe man kan velge og at det er litt dilldall, liksom. Glutenfri mat er medisin for en med cøliaki. Jeg skulle ønske flere visste det.

Og så får jeg også litt dårlig samvittighet når jeg klager til dere nå, for det er jo så klart masse jeg kan spise. Frukt og grønt, kjøtt og fisk, og sjokolade! Men favorittgodteriet mitt kan jeg ikke lenger spise. Hver gang jeg velger lørdagsgodt, ser jeg på dem. Der ligger de, ja.

Og jeg har aldri smakt kebab eller croissant som jeg kan huske, og nå er det for sent. Jeg burde også spist mer skillingsboller mens jeg hadde sjansen.

Mamma og pappa har bestilt noen klistrelapper der det står «glutenfri» og «besudlet». Besudlet betyr for eksempel at noen har tatt kniven i smøret, smurt på skiven sin og tatt kniven tilbake i smøret. Ja, ja, tenker du. Men det er neinei for meg. Selv om det bare er en smule, kan en med cøliaki ikke spise det smøret. Da klistrer vi på besudlet-lapp. Og sånn holder vi på.

Så da det kom en skrivekonkurranse, tenkte jeg: Jeg skriver dette! Og du leser det. Og kanskje neste gang du skal bestille mat ute på restaurant og kan velge deg akkurat det du har lyst på: Kjenn på at du er heldig. Veldig heldig! Du vet ikke hva du har før du har mistet det.