Sekkingstad: – Jeg trenger ro og fred
Kjartan Sekkingstad var fredag morgen tilbake i Norge. – Nå trenger jeg ro og fred og nærhet til min familie for å legge dette bak meg.
Denne artikkelen er over syv år gammelNordmannen ble i helgen løslatt etter ett års fangenskap hos den islamistiske Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene. Han beskrev da en forferdelig tid i fangenskap med trusler om halshogging, utsulting og fysisk og psykisk terror.
I Manila har Sekkingstad vært gjennom legeundersøkelser, debrifing og vært i avhør om sin kunnskap om geriljaen.
Sekkingstad møtte pressen på Gardermoen i 08.30-tiden fredag. Der ga han en kort uttalelse om sitt liv i fangenskap det siste året og svarte på en håndfull spørsmål.
– Jeg har lyst til å takke alle som har jobbet intenst for at denne løslatelsen har vært mulig, for at jeg i dag er fri og kan begynne på en ny start. Fra nå ser jeg bare fremover, sa Sekkingstad, og la til:
– Samtidig vil jeg hedre de to kameratene som ikke kom fra det i live. Jeg sender varme tanker til familiene deres og sørger sammen med dem.
Slik ble han hotellsjef på Filippinene: For 16 år siden flyttet Kjartan Sekkingstad for å leve ut reisedrømmen.
Jaktet på av myndighetene
Sekkingstad fortalte at den daglige tilværelsen det siste året stort sett har handlet om å unngå konfrontasjoner med politiet og militæret, som stadig jaktet på kidnapperne. De gikk mye, av og til hele natten, og oppholdt seg sjelden lenger enn halvannet døgn i hver leir.
– Det var mye campliv i skogen. I begynnelsen var vi stort sett sultefôret. Jeg vet ikke hvorfor. Vi fikk nok drikke, men ikke nok mat, sa Sekkingstad.
Kostholdet var stort sett kokt ris, med litt soyasaus, sukker, og tørket og saltet fisk. Av og til fikk de dele noen sardiner eller nudler.
– Vi ble lenket sammen med håndjern hver kveld. Vi ble en sammensveiset gjeng, ble gode kamerater og tok vare på hverandre så godt vi kunne. Vi hjalp hverandre, satte pris på de små gledene: Kanskje får vi litt mer ris i dag, en sardin, en kjeks ... små ting for å holde motet oppe.
Han fortalte at det var lite dialog med kidnapperne. Få av dem behersket engelsk, og selv snakket de en lokal dialekt Sekkingstad forsto lite av.
– Typisk var det en i gruppen som likte å plage deg, og en som kom og trøstet deg. Det var et spill, sa han.
Se overvåkningsvideoen: Her blir Kjartan Sekkingstad kidnappet
Bedring etter presidentvalget
Han fortalte også at hverdagen bedret seg noe etter presidentvalget på Filippinene. Allerede lenge før valget fikk han inntrykk av at kidnapperne hadde store forhåpninger til et maktskifte i landet, uten at han kunne si noe mer om årsaken til dette.
– Før presidentskiftet så det veldig dystert og mørkt ut. Vi hadde ikke særlig store forhåpninger om at noen av oss skulle komme fra øyen i live, sa han.
– Etter valget fikk vi beskjed om at det ville være noen som ville hjelpe oss. Etter det fikk vi bedre behandling. Maten ble bedre, sa Sekkingstad.
Rodrigo Duterte vant valget på Filippinene og ble valgt til president i slutten av mai. Da Duterte ble formelt innsatt 30. juni år, hadde terrorgruppen drept de to canadiske gislene – John Ridsel ble bekreftet drept i slutten av april, Robert Hall i midten av juni. Det tredje gisselet, filippinske Marites Flor, ble frigitt i slutten av juni.
– Da vi ble informert om at de hadde satt tidsfrister og gitt ultimatum i forhandlingene ... ingen av oss visste hvem som skulle bli avlivet, om det var én eller alle. Når det skjedde, var det en hjelpeløs følelse – å se kameraten din gå, og det var ingenting du kunne gjøre med det.
Seperatistgruppen fikk ros for frigivelsen av Sekkingstad – skal ha delt løsepengene med terrorgruppen som holdt ham fanget
– Ble stadig vekk lurt
Han sa at terrorgruppen fôret gislene med løgn, blant annet ble de før jul i fjor fortalt at de skulle få reise hjem. De pakket sakene og gikk i én dag til stedet der de ble fortalt at utvekslingen skulle skje, fortalte Sekkingstad. En annen gang gikk de til et av få steder på øyen der skogen er åpen nok til at et helikopter kan lande.
– Men det var bare tull og tøys for å lure oss. Vi ble bevisst feilinformert med løgn og fanteri.
Før det ble åpnet for spørsmål fra pressen, sa Sekkingstad at han igjen ville takke alle som har bidratt til at han i dag er en fri mann.
– Jeg vil be om forståelse for at jeg trenger litt ro og fred, jeg trenger nærhet til min familie for å legge dette bak meg. Ett år i terror har vært et skikkelig år i terror, det er sikkert.
– Tillot du deg å drømme om et liv etter fangenskap?
– Absolutt. Det var en del av å holde motet oppe.
– Hva følte du da du skjønte at denne gangen var det ekte, at du var fri?
– På det tidspunktet hadde du fått så mange løgner at du tror det ikke før ... det var en forsinket reaksjon. Den gleden du får, du blir pumpet opp med godt mot.
– Hva tenker du om at løsepenger ble løsningen?
– Det vet jeg veldig lite om. Jeg vet ikke hva slags avtaler som ble gjort.
– Vet du noe om hvorfor akkurat du ble kidnappet?
– Det tror jeg vi skal komme tilbake til senere, sa Sekkingstad.
– Hvordan ser du på fremtiden?
– Jeg tenker lyst. Alt skal bli godt. I dag er det glede og takknemlighet, slik det har vært siden lørdag. Hva jeg skal gjøre, vet jeg ikke ennå. Fremover skal familie og helse få prioritet.
– Skal du tilbake til Filippinene?
– Ja, men ikke nå. Ting skal få senke seg.
