Livet ble så mye mer

Det er rart hvordan livet bare blåser deg av banen noen ganger, ja på både godt og vondt.

Vivian Brosvik fikk ALS-diagnosen for åtte år siden. Det har vært en kamp, men hun oppdaget også gleden på ny.
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aldri hadde jeg trodd for åtte år siden at det skulle komme noe godt ut av å bli syk. Alt jeg da så, var et bunnløst mørke. Tre små bokstaver har gitt meg en umenneskelig kamp, en kamp som vil følge meg til graven. Men midt oppi den blytunge kampen, kom det også et vendepunkt, jeg oppdaget gleden på ny.

For herlighet så heldig jeg egentlig er, det er slettes ikke synd på meg! De siste årene har jeg opplevd masse, mye mer enn jeg ville ha gjort dersom jeg var frisk.

Jeg har fått møte så mange fantastiske mennesker, mennesker som har vist meg en godhet så stor. Et hundretalls av lesere har gitt ordet nestekjærlighet en ny betydning, fremmede mennesker med et stort hjerte.

Jeg har ofte dårlig samvittighet, hver kveld skulle jeg ønske at jeg hadde gjort mer. Derfor blir jeg like satt ut hver gang nye gleder dukker opp, hver gang jeg mottar livets godheter.

For det er så lett å tenke at med døden pustende i nakken er det bare mørkt, livet er bare over. Men jeg har nå blitt en erfaring rikere, nå vet jeg at så lenge man puster, så kan man leve.

Ja, tre små bokstaver har frarøvet meg mye, faktisk et helt liv. Men til gjengjeld har jeg fått et nytt liv, og på mange måter er dette livet rikere enn det gamle.

Ordet kjærlighet har fått en ny betydning for meg, og hver dag mottar jeg en kjærlighet så stor. Jeg er kanskje syk, men jeg lever. Livet er faktisk ikke over før det er over ...

Innlegget ble først publisert i skribentens blogg, Mamma på hjul.

Publisert: