- Kom hjem, Kjartan!

- Vi ønsker virkelig at vår gode venn skal vende tilbake, sier ordfører Al David T. Uy.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Den røslige kommunesjefen har midlertidig omgjort sitt forværelse til matsal, og sammen med sine medarbeidere er han i ferd med å fortære en helstekt gris idet Aftenposten banker på i Samals rådhus.

Festmåltidet har ikke med Sekkingstads løslatelse fra Abu Sayyaf-geriljaen å gjøre; den spesielle lunsjen var planlagt for lenge siden, klargjør Uy: – Men jeg kan forsikre at alle på øyen synes det er grunn til å feire at Kjartan er satt fri. Det var en stor lettelse å høre nyheten!

– Filippinske medier rapporterer at 30 millioner pesos (5,2 millioner kroner) ble betalt i løsepenger. Vet du om noen på Samal har bidratt til å reise et slikt beløp?

– Jeg tror ikke noen filippiner har vært med å betale de angivelige løsepengene, svarer Uy.

Kjent syklist i gatebildet

Ordføreren har kjent Sekkingstad i mer enn fem år og beskriver ham som en god venn:

– Kjartan er stille, jordnær og svært sympatisk. Og så er han litt av en båtbygger! Det ligger vel i blodet til dere vikinger? spøker han.

– Nord på øyen er han kjent av absolutt alle. – Før han ble bortført, kunne vi se Kjartan på sykkelen hver ettermiddag, på vei fra arbeidsstedet Ocean View resort til det lokale markedet Babak etter jobb, sier Uy.

Hotellet stengt

En av dem som ofte har sett Sekkingstad suse forbi på tohjulingen med en labrador løpende ved siden av, er Ruel Ong, nærmeste nabo til Ocean View.

I dag står 42-åringen vakt ved innkjørselen til turisthotellet og passer på at jeg ikke får passere en hvit og gul sperrebom. Det nytter ikke å si at jeg bare vil se stedet der nordmannen og tre andre personer ble bortført natten mellom 21. og 22. september i fjor:

– Hotellet er stengt. Jeg har fått streng beskjed, sier Ong, og henviser til eierselskapet Camp Holiday ved Samals fergeleie.

Der sier en ung dame i resepsjonen at det er Mr. Kjartan som må bestemme når Ocean View igjen blir åpnet for publikum. Denne noe forvirrende meldingen blir raskt korrigert av selskapets direktør Glen M. Germino:

– Selskapets eier, Ronald Bangayan, har personlig gitt meg ordre om at ingen, og særlig ikke journalister, skal få adgang til Ocean View, sier han myndig.

Kom til Samal med syk samboer

Og Bangayan er nok vant til å få det som han vil: Ifølge lokale kilder er Sekkingstads arbeidsgiver en av de rikeste og mektigste menn på denne øyen i Davao-gulfen, 10 minutters fergetur fra Davao by på Mindanao, Filippinenes nest største øy.

– Bangayan bygget Ocean View for at hans søster Ellen skulle komme hjem til Samal sammen med samboeren Kjartan og arbeide ved hotellet. Paret befant seg i Canada da hun ble alvorlig syk, og de hadde lenge vært ute på langseiling. Da Ellen så døde for fire år siden, ble Kjartan boende på Samal og arbeidet på Ocean View, med særlig ansvar for reparasjon og stell av båter. Han bygget også sin egen båt her, sier Germino, som uten å nøle slutter seg til øyboerne som uttrykker et klart ønske om at nordmannen skal komme tilbake.

Selv opplyste Sekkingstad til Aftenposten i Davao søndag kveld at han planlegger å reise til Norge med det aller første. På spørsmål om han har til hensikt å gjenoppta sitt arbeid på Ocean View og bo på Samal, svarte den nylig frigitte nordmannen at det ennå ikke er bestemt.

Frykter nye aksjoner fra islamist-gerilja

På turistøyen med i alt cirka 105.000 innbyggere bor det ifølge Uy 2000–3000 utlendinger, ikke minst tyskere, briter, sveitsere og andre fra Europa.

– Hvor bekymret er du for Abu Sayyaf-geriljaen skal slå til på ny og ta flere gisler på Samal? spør jeg idet ordføreren begynner å vise tegn til å ville vende tilbake til svinesteken, som sultne medarbeidere har sørget for å redusere merkbart i løpet av vår samtale.

– Det er klart at vi er opptatt av å unngå at flere skal lide samme skjebne som Kjartan. Derfor har vi skjerpet vaktholdet i havnen kraftig og har fått satt opp veisperringer med politi eller soldater flere steder. Salma ligger jo nærme Davao by, og etter at 14 mennesker ble drept i bombeangrepet der 2. september, har vi tatt enda strengere forholdsregler, sier Al David T. Uy.