Krav til lærere gir færre skoler

De nye kompetansekravene for lærere vil føre til at skoler i distriktene legges ned, og at småskoler blir sentralisert.

KOMPETANSEKRAV: Vi var begeistret for at lærerne skulle få dekket mesteparten av sin videreutdanning. Dessverre legges det nå opp til at flesteparten av studieplassene skal brukes til å rekvalifisere avskiltede lærere, skriver innsender. ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX
  • Mette Johnsen Walker
    Leder, Grunnskoleforening Bergen i Skolenes landsforbund
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hver gang vi i Skolenes landsforbund (SL) ytrer oss kritisk om kompetansekravene eller den obligatoriske masterlærerutdanningen, får vi høre at vi er motstandere av fagkunnskap. I tillegg står vi i fare for at eksisterende og kommende lærere med hovedfag eller mastergrad føler at vi nedvurderer deres kompetanse og utdanning. Begge deler er positivt feil.

Mette Johnsen Walker

SL og lærere generelt er, og har alltid vært, tilhengere av fagkunnskap og kompetanse. Det er grunnen til at vi så lenge vi kan huske har prøvd å sette fokus på bruken av ufaglærte i skolen. Ikke fordi vi ikke liker folk som mangler utdanningen, men fordi vi mener faglærte lærere er nødvendig for å sikre kvaliteten i opplæringen.«Respektløst » :

Les også

Takk for innsatsen i 30 år, lærer. Nå er du ikke god nok lenger.

Til «alle tider» har vi mast om mer og bedre etter— og videreutdanning. I årevis har lærerne selv stått for hoveddelen av videreutdanningen, både i forhold til tid og finansiering. Derfor var vi begeistret for at lærerne gjennom «Kompetanse for kvalitet» skulle få dekket mesteparten av sin videreutdanning. Dessverre legges det nå opp til at flesteparten av studieplassene skal brukes til å rekvalifisere avskiltede lærere.

Vi vet også at det ikke er den samme fagkunnskapen som er nødvendig på ulike nivåer i skolen. Det er helt naturlig at det kreves mer dybde i fagkunnskapene jo høyere i utdanningsløpet man har sitt virke. Følgelig har vi all mulig respekt for lektorenes spisskompetanse og dybdekunnskap, og betrakter det som en viktig og helt nødvendig del av det samlede lærerkorps.

Økt press i arbeidslivet:

Les også

Når sist så du en stillingsbeskrivelse for tømrer som bygger utenfor tegningene?

På overflaten høres det selvsagt ut som om bedre utdannede lærere er en god idé. Ingen er uenige i at det er en stor fordel om læreren har fordypning i faget han/hun skal undervise i.

Regjeringen hevder at det er en klar sammenheng mellom lærerens utdanningsnivå i faget og elevenes læring, Men rapporten de bruker som bakgrunn for denne påstanden, har som en av sine konklusjoner at de ikke kan påvise en slik sammenheng.

Dessverre vil kompetansekravene og den obligatoriske masterlærerutdanningen etter hvert virke sammen på makronivå og på sikt medføre følgende konsekvenser:

  • Nedlegging av skoler i distriktene som følge av at det vil bli umulig å få lærerkabalen til å gå opp.
  • Sentralisering som følge av nedlegging av småskoler, og for å få mest ut av de knappe økonomiske rammene.
  • Større skoler, eller såkalte robuste enheter, for å kunne maksimere utbyttet av lærerne.
  • Dyrere lærere vil gi enda strammere budsjetter, som vil føre til enda større elevgrupper.
  • Enkelte faglærere vil måtte undervise i svært mange klasser.
  • Relasjonene mellom lærer og elev vil bli skadelidende fordi det vil bli flere elever i gruppene og fordi elevene vil måtte forholde seg til flere lærere i løpet av uka.
  • Arbeidsmarkedet for lærere vil bli betydelig vanskeligere fordi man som jobbsøker er avhengig at egen utdanningsprofil passer med arbeidsgivernes behov.
  • For nyutdannede masterlærere vil det kunne bli vanskelig å få jobb, både fordi arbeidsgiverne fort kan komme til at det er mer økonomisk bærekraftig å benytte seg av billigere og mer anvendelige allmennlærere, og fordi nyutdannede masterlærere bare har undervisningskompetanse i 2-3 fag.
  • Resultatet vil trolig bli større omfang av ufrivillig deltid for lærere, og økt bruk av ufaglærte på midlertidige kontrakter.
  • Resultatet av at nyutdannede masterlærere i stor grad bare får deltidsstillinger, vil være en katastrofe for rekrutteringen til yrket.

Det ser med andre ord ikke særlig lyst ut for grunnskolen framover, selv om ikke virkningene vil nå toppen før om 10-12 år. At regjeringen ønsker en slik utvikling, er ingen unnskyldning for at andre som burde vite bedre, også støtter dette. Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!

Publisert: