Kunnskapsløft for alle
Nye krav til lærerne er for lite verdt hvis de kun skal gjelde fremover i tid.
Denne artikkelen er over seks år gammelLederOver 10.000 lærere har signert et opprop mot kompetansekravene i skolen. I 2015 vedtok Stortinget nye minstekrav, som innebærer at en ungdomsskolelærer som underviser i norsk, matematikk eller engelsk må ha minimum 60 studiepoeng – altså ett års studier – i faget.
Det er vanskelig å se at dette er urimelig. God undervisning handler mye om pedagogiske og personlige evner, men alle lærere trenger solid, faglig forståelse i bunn.
– Et slag i ansiktet å stå i fare for å bli avskiltet som lærer etter 19 års erfaring
Lærerne som protesterer reagerer ikke på kravene i seg selv, men at de har tilbakevirkende kraft. De føler seg avskiltet, ifølge leder i Utdanningsforbundet i Hordaland, Anita Knapskog.
Verken yrkeserfaring eller annen godkjent utdanning kan nemlig kompensere for de nye kravene til formalkompetanse.
Frustrasjonen er forståelig. Noen vil alltid rammes urettferdig av regelendringer. Men de nye kravene ville vært for lite verdt hvis den eksisterende lærerstaben var unntatt.
En kartlegging fra 2014 viser at om lag 38.000 lærere mangler formell kompetanse i undervisningsfagene sine. Det er disse som er målgruppen for regjeringens kunnskapsløft. Hvis de nye kravene ikke virker bakover i tid, vil snuoperasjonen ta uforholdsmessig lang tid.
– Det å være lærer er et stort ansvar, i verste fall kan det stå mellom liv og død
At nye krav rammer alle, stiller særlig høye krav til gjennomføringen.
En viktig innvending er at de som etterutdannes blir erstattet med ufaglærte vikarer. «Det ironiske er at erfarne lærere påtvinges videreutdanning og sendes på kurs, samtidig som politikerne ikke begrenser skoleledelsens adgang til bruk av totalt ufaglært arbeidskraft», sier Anita Knapskog i Utdanningsforbundet.
Det er uheldig hvis dagens elever må lide for fremtidens kompetanseløft. Men videreutdanning må nødvendigvis ta tid. Kommuner og fylkeskommuner har fått ti år på å oppfylle de nye kravene. Det bør være tilstrekkelig. I en overgangsfase er det nødvendig å vise fleksibilitet.
Samtidig har kommunene et stort ansvar for at etterutdanningen forløper så smertefritt som mulig. En tidsramme på ti år kan ikke bli noen hvilepute, og det er urimelig hvis sendrektighet og dårlig planlegging går ut over elever og lærere.
Bergensskolene må ansette nærmere 150 nye lærere
13. februar skal saken opp i Stortinget igjen. Etter å ha støttet kompetanseforslaget fra Høyre i 2015, har Arbeiderpartiet snudd. Partiet vil styrke andre virkemidler i stedet.
Det er svært uheldig å gi opp halvveis i en slik prosess. Svaret bør heller være smidige overgangsordninger og raskest mulig avvikling av utdanningsløpene.
