Nye krav til lærere har gjort dem rasende.

Dette er grunnen.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

I valgkamp etter valgkamp har Høyre snakket om at norske lærere må bli bedre. Og at nivået på norske elever må bli bedre.

I en tale denne uken sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at for mange barn går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok.

«For eksempel fikk over 40 prosent av elevene karakteren 1 eller 2 på matematikkeksamen i 10. klasse i fjor vår», sa han.

Og Isaksen har tenkt å bruke de fire årene i regjeringen effektivt. I juni i fjor kom lovendringen som førte til at norske lærere satte kaffen i halsen.

• Les: Hun har vært norsklærer i 10 år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger.

Hva går endringen ut på?

Den nye loven sier at du må ha minst 30 studiepoeng for å kunne undervise i norsk, engelsk, matematikk eller samisk. De som underviser på ungdomsskole eller i videregående, må ha minst 60 studiepoeng i disse fagene.

Veldige mange har ikke det.

Det betyr at lærere som har undervist i fagene norsk, matte, engelsk og samisk i årevis må tilbake på skolebenken. Lang erfaring og ulike kurs vil ikke telle – det er det bare studiepoeng som gjør.

Kravet omfatter alle lærerei barne— og ungdomsskolen .

• Studie: Lærere med høy utdannelse betyr lite for elevenes karakterer
  Lærerne hadde trodd at den nye regjeringen ville sette krav om studiepoeng hos lærere som var fast ansatt og ferdig utdannet etter 1. januar 2014.

Men så fikk altså opplæringsloven tilbakevirkende kraft, slik at den også gjelder for lærere som var ferdige med utdannelsen sin for lenge siden.

For lærere på videregående skoler fikk ikke loven tilbakevirkende kraft.

Les også

Jo, jeg vil «undergrave» din kompetanse

Les også

De flinke lærerne ydmykes

Les også

Jeg er sjokkert over uanstendigheten lærerne blir møtt med

Er lærerne imot denne loven?

Lærerne sier at de er for strengere kompetansekrav, men sterkt imot at lovendringen skal omfatte alle lærere. For det får store konsekvenser:

Har du vært mattelærer i 16 år og jobber i ungdomsskolen, er ikke kompetansen din godkjent om du ikke har 60 studiepoeng i matematikk.

• Blant dem som har stått frem og reagerer er lærer Håvard Tjora
  Utdanningsforbundet påpeker også at noen kommuner bruker de nye reglene til å ansette lærere i midlertidige stillinger i stedet for faste.

Erfarne lærere uten nok studiepoeng i kjernefagene sliter med å få en ny, fast jobb i en annen kommune. Og de risikerer også å bli lettere sagt opp av arbeidsgivere som må nedbemanne.

Men hva sier ministeren da?

Regjeringen har fulgt opp med å tilby 5050 lærere plass på et videreutdanningstilbud fra høsten 2016. Da setter skolen inn vikarer mens lærerne tar videreutdanning, eller tilbyr 100.000 kroner i en stipendordning for å gjennomføre dette.

Regjeringen bruker en milliard kroner både i 2015 og 2016 på ordningen. De dekker det meste av videreutdanningen innen matematikk. I de andre kjernefagene dekker statlige penger rundt 60 prosent. Resten må hver enkelt kommune betale for.

• Les: Da de tre nyutdannede lærerne ikke fikk jobb, startet de sin egen vikarvirksomhet.
  Men når 5000 lærere setter seg på skolebenken, er det ikke nok til at alle norske lærere får fikset på kompetansen sin.

Hvor mange lærere gjelder dette?

I Norge finnes det i dag rundt 100.000 lærere. De som har gått ut av lærerutdanningen fra 2014 og frem til nå er uansett kvalifisert etter den nye loven.

Ifølge en utvalgsundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå kan det være 38.000 lærere som ikke har nok studiepoeng i kjernefagene de underviser i. Kunnskapsdepartementet mener at det er færre, litt mer enn 33.000 lærere. Grunnen er at en del lærere underviser i flere av kjernefagene.

Fra og med høsten 2015 skal alle skoleeiere registrere hvor mange lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk uten å oppfylle kompetansekravene.

• Les: Bodil fikk nei til videreutdanning

Hvor lang tid har lærerne på seg?

Lærerne har ti år på seg til å ta videreutdanning.

Kunnskapsministeren har sagt at lærerne skal få unntak frem til 2025. Det betyr at en rektor kan gjøre unntak for sine ansatte mens de skaffer seg nødvendige studiepoengene.

Kilder: Samtaler med og informasjon fra Utdanningsforbundet og Kunnskapsdepartementet. Tale fra Røe Isaksen 16. februar 2017, Artikler i Dagbladet, Aftenbladet og Utdanningsnytt