Kortsiktige kommuner
Å finansiere langsiktige investeringer med kortsiktige lån, er en form for spekulasjon kommunene ikke bør begi seg inn på.
Denne artikkelen er over åtte år gammelLederVeksten i kommunenes kortsiktige gjeld bør uroe politikere og innbyggere. Langsiktige investeringer som skole, barnehage og sykehjem bør ikke finansieres med lån som må betales tilbake på under ett år. Selv om kommunene sparer rentekostnader på kort sikt ved å bruke slike lån, er prisen en sårbar kommuneøkonomi. Det kan ramme tjenestetilbudet hardt.
Gjeldsveksten i norske kommuner er bekymringsfull. Siden 2008 har kommunene mer enn doblet gjelden. Mest skremmende er den økte bruken av kortsiktige lån, såkalte sertifikater, som må betales tilbake innen tolv måneder eller mindre. Ifølge NRK beløp slike kommunale lån seg til 52 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret, mot 3,5 milliarder kroner for syv år siden.
Les også:
Eiendomsskatten redder bergensøkonomien
De lave rentene har gjort det fristende for kommuner å låne penger. Rentene på de kortsiktige lånene er lavere enn på langsiktige lån. Derfor har mange kommuner kastet seg over sertifikatmarkedet for å finansiere skolebygg, kulturhus og andre løft.
Så langt har dette gått bra. Det har vært uproblematisk å ta opp ett nytt, kortsiktig lån med gunstige betingelser når det gamle har forfalt.
Problemene kommer dersom det blir vanskelig å refinansiere gjelden. Uro i finansmarkedene kan føre til at markedet for sertifikatlån tørker inn. Da risikerer kommunene at rentekostnadene stiger, på kort tid.
Dette skjedde blant annet under finanskrisen i 2008. Den gang måtte norske banker lene seg på statens «gullkort» for å finansiere sine kortsiktige forpliktelser, og renten i lånemarkedet steg.
Nå blåser det igjen opp på verdens børser. Dette øker risikoen for at kommunene som har mye kortsiktig gjeld kan få alvorlige problemer med å gjøre opp for seg. Løsningen blir dyr finansiering med høy rente.
Mathias Fischer: Landet ler av oss, og vi ler med dem. :
«Bergen er klassens klovn»
Den kostnaden betales over kommunens driftsbudsjett, med smertefulle kutt i andre utgifter som resultat. De billige, korte pengene kan vise seg å bli svært dyre.
Kommunenes standard for god regnskapsskikk slår fast at korte låneforpliktelser kan føres som langsiktig gjeld. Gjør en bedrift det samme, vil det være i strid med regnskapsloven.
Det er uheldig at kommunens kortsiktige gjeld, som er langt mer risikabel enn langsiktige forpliktelser, ikke kommer tydelig frem av kommuneregnskapene. På denne måten tilsløres kommunes økonomiske sårbarhet både for de folkevalgte og for innbyggerne.
I fjor avdekket Riksrevisjonen at svært få kommuner opplyser om konsekvensene av økte rentekostnader i sentrale styringsdokumenter. Det gir grunn til å reise spørsmålet om kommunestyrene skjøtter sitt ansvar på en god måte.
Schjelderup-byrådet sitt første budsjett.
Milde gaver betales med økte avgifter
Å bruke kortsiktige lån for å finansiere langsiktige investeringer, er en form for spekulasjon kommunene ikke bør begi seg inn på. Ansvaret for de kortsiktige løsningene påhviler ene og alene kommunepolitikerne. Det bør velgerne merke seg. Går det galt er det innbyggerne som må betale.
