I dag lønner det seg ikke å jobbe

Tjener man for mye, risikerer familier å flytte fra leilighet og nabolag.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

En mor sa en gang til meg: «Jeg tør ikke å etablere nære kontakter og relasjoner i nabolaget, fordi jeg vet ikke om jeg vil være her om tre år».

Boligmangel er et stort problem i norske kommuner, og det rammer ofte dem som er fattige, spesielt innvandrerfamilier som er avhengige av boligstøtte. Mange flytter fra én bydel til en annen, og særlig ungdom mister tilhørighet og nettverk som følge av dette.

Dette er et tema som engasjerer meg sterkt. Fattigdom er et økende samfunnsproblem, og boligproblematikk er én årsak.

I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig, og dette er en viktig verdi for dem som har muligheten til det. Dessverre er det mange som sliter med å finne en egnet bolig som kan bidra til et godt liv. Jeg mener dette også bør inkluderes i den nye handlingsplanen mot fattigdom som Bergen kommune jobber med.

Kommunal bolig skal i utgangspunktet være en midlertidig løsning, og det forventes at man etter hvert klarer seg selv. Utfordringen er imidlertid at mange ser dette som den eneste muligheten å ha bolig på, grunnet mangel på alternativer.

Man har ofte ikke mulighet til å kjøpe egen bolig, og det eneste alternativet er å finne bolig på privatmarkedet, men dessverre, å finne privat bolig er nærmest umulig for mange.

Noen ganger ender det med at en av foreldrene slutter i, eller reduserer jobben sin, for å unngå å overskride inntektsgrensen for å beholde den kommunale boligen.

«Det er enklere å finne seg en jobb enn å finne en privat bolig, derfor er jeg nødt til å redusere stillingen min for å kunne beholde boligen», sa en far en gang. Det blir ekstra vanskelig når barn og ungdom forstår denne strategien.

En far fortalte meg en gang at sønnen på 13 år sa til ham: «Pappa, jeg vil ikke flytte fra vennene mine, så vær så snill, ikke la oss flytte». Da faren fortalte sønnen at det er Bergen kommune som ikke får fornyet boligkontrakten, og at de derfor måtte flytte, svarte sønnen: «Kan du ikke gjøre akkurat det samme som X sin far?»

«Hva gjorde han?» spurte faren. «Han sluttet å jobbe, så kan de bo her og miste ingen av vennene sine», svarte gutten.

Du kan gjerne si at det lønner seg å jobbe så mye som du vil, men en slik familie i denne situasjonen vil være uenig og si nei, det lønner seg ikke å jobbe. Dette er et stort problem som må løses i fellesskap.

Mine konkrete forslag til den nye handlingsplanen er:

1. Øke inntektsgrensen, slik at det blir mer motiverende å jobbe.
2. Øke kontrakttiden fra tre år til fem–seks år.
3. Gå gjennom retningslinjene for startlånsordningen, da den er ganske rigid og mangler fleksibilitet. 
4. Øke samarbeidet mellom kommunale boligmyndigheter og arbeidsmarkedsetatene for å hjelpe familier i kommunale boliger med å finne og beholde arbeid, samt å sikre tilstrekkelig inntekt for å opprettholde boligsituasjonen