Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk
Regjeringen varsler om alvorlige utfordringer hvis ikke oljepengebruken trappes ned. Årets økning i pengebruken minsker forventet avkastning av Oljefondet som årlig kan brukes, med 11 milliarder kroner i alle fremtidige år.
Denne artikkelen er over fire år gammelI revidert statsbudsjett anslår regjeringen verdien av Oljefondet til 10.260 milliarder kroner ved inngangen til 2021. Det er 275 milliarder mer enn beregnet i høst, men mager trøst når oljepengebruken må blåses opp på grunn av coronapandemien.
Det er også mindre enn dagens verdi på rundt 10.400 milliarder.
Verdien har økt markant siden i høst, men en stor del av økningen kommer av kraftig kronesvekkelse. Det gir ikke en reell økning av fondets kjøpekraft fordi alle fondets investeringer er i utlandet.
Mer enn inntektene
Oljefondets inntekter kommer nå i større grad fra renter og utbytte (finansinntekter) enn fra direkte oljevirksomhet.
Mens finansinntektene anslås til 258 milliarder kroner i 2020, er netto kontantstrøm fra olje- og gassvirksomhet nedjustert med 147 milliarder kroner til 98 milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av lavere olje- og gasspriser.
Den faktiske oljepengebruken er på 480 milliarder kroner slik at netto uttrekk fra fondet blir 382 milliarder kroner. Til sammenligning ble uttrekket i høst anslått til 3,9 milliarder kroner.
Målt i strukturelt korrigerte budsjettunderskuddet, som justerer for utgifter knyttet til gode og dårlige tider i økonomien, er oljepengebruken på 420 milliarder kroner.
Må betales av fremtidige generasjoner
Regjeringen påpeker at det som finansieres i dag, må betales av fremtidige generasjoner gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk.
Store uttak fra fondet betyr mindre muligheter for å finansiere budsjettunderskudd over fondet i fremtiden.
Med årets oljepengebruk «reduseres den forventede avkastningen av fondet som årlig kan brukes over offentlige budsjetter, isolert sett, med om lag 11 milliarder kroner i alle fremtidige år», opplyses det.
Over 20 prosent av offentlige utgifter dekkes nå med overføringer fra Statens pensjonsfond utland.
«Dersom vi ikke klarer å trappe ned igjen de midlertidige støtteordningene og får opp veksten og sysselsettingen, kan vi få alvorlige utfordringer med bærekraften i offentlige finanser», advarer regjeringen.
Sprenger handlingsregelen
Bruken av oljepengene estimeres nå til 4,2 prosent, langt over handlingsregelen på 3 prosent. Men regelen åpner for høyere oljepengebruk i dårlige tider, forutsatt at det brukes mindre i gode tider.
«Veien tilbake til den langsiktige rettesnoren for bruk av oljeinntekter kan bli vanskelig», men ikke desto mindre viktig, minnes det om.
Les også: Økonomer tror ikke krisebudsjettet holder: – Kommer til å sprengesHandlingsregelen tar utgangspunkt i forventet avkastning av fondet på 3 prosent, men det er ifølge Finansdepartementet nå utsikter til lavere vekst i fondet.
«Allerede før krisen var det ventet at fondet fremover ikke ville vokse like raskt som det har gjort til nå, fordi inntektene fra petroleumsproduksjonen stiger mindre enn før, mens rente- og utbytteinntekter i fondet er blitt en stadig viktigere inntektskilde for fondet.»
Både børs- og oljeprisfall de siste månedene forsterker usikkerheten om det fremtidige bidraget fra Oljefondet, skriver departementet.
Statsbudsjettet
