Eiendomsskatten redder bergensøkonomien

Bergen kommune oppjusterer overskuddet fra driften til 337 millioner kroner. Uten eiendomsskatten på 516 millioner fra boliger ville kommunen gå kraftig i minus.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

— Vi er der vi skal være. Med de store investeringene som kommunen må gjennomføre fremover må vi ha plussresultater slik at vi kan finansiere en del av dem selv, og på den måten begrense gjeldsveksten, sier avtroppende byrådsleder Martin Smith-Sivertsen.

Mer skatt

Etter åtte måneder viser prognosen av Bergen kommune vil få et driftsresultat på 337 millioner kroner. Det er 87,8 millioner kroner mer enn forrige prognose.

Årsaken er blant annet bedre skatteinngang enn det så ut til i vår.

Les også: Syv ting du bør vite om Bergens gjeldssituasjon

— Bergen har flere ben å stå på enn offshorearbeidsplassene. Hvordan redusert aktivitet i oljenæringen vil påvirke kommuneøkonomien er fortsatt usikkert. Skatteinntektene viser også en god prognose med tanke på starten av 2016, sier byrådsleder Martin Smith-Sivertsen.

Han viser til at mange går fra jobber i oljebransjen til andre sektorer. Men økt arbeidsledighet vil til slutt kunne slå negativt inn i sosialbudsjettet.

Ikke feil å fjerne eiendomsskatt

Det avtroppende byrådet gjeninnførte eiendomsskatten for bolig med en høyere skatt enn tidligere for 2015. Det gir en inntekt til bykassen på 516 millioner.

— Uten eiendomsskatten på boliger ville ikke dette budsjettet sett like bra ut?

— Det er klart at eiendomsskatten er noe vi ikke ønsker, men den er nødvendig i en periode for å finansiere de investeringene i blant annet bygningsmassen som må til. Deretter er målet å redusere og til slutt fjerne eiendomsskatten igjen, sier finansbyråd Eiler Macody Lund.

Smith-Sivertsen vil trass dette ikke kritisere sine forgjengere som fjernet eiendomsskatten.

— Det er ikke grunnlag for å si at det var feil å fjerne eiendomsskatten den gangen. Det vi kan si er at det var uheldig å fjerne den for så å måtte gjenininnføre en slik skatt som vi har programfestet at vi egentlig ikke skal ha, sier Martin Smith-Sivertsen.

Varselet om en for høy gjeldsvekst fra tidligere finansbyråd Liv Røssland og opposisjonen, har fått det avtroppende byrådet til å endre planene fremover. Det betyr lavere investeringer enn tidligere planlagt, mer egenfinansiering og raskere nedbetaling av eksisterende gjeld. Det skal i sum redusere gjeldsveksten slik at renter og avdrag ikke fortrenger annen pengebruk i fremtiden.

Betydelige plussresultater

Driftsresultatet oppjusteres fra 249,3 millioner kroner til 337,2 millioner kroner, det er nokså nært det opprinnelilge opprinnelige budsjettet som ble lagt i fjor høst.

-Hva vil du si til det kommende byrådet?

— Det er helt nødvendig å fortsette med driftsresultater i den størrelsen som vi har nå. Det gir rom for at investeringene på 5,5 milliarder i skolebygg de kommende årene og andre investeringer kan finansieres uten for mye opplåning. Vi lligger godt an i forhold til hva som er nøkkeltall for en sunn kommuneøkonomi, og det må det kommende byrådet sørge for at fortsetter, sier Martin Smith-Sivertsen- ## Overskridelser på barnevern

På driftssiden er det pleie- og omsorgssektoren som er den største utfordringen. Her er barnevernstjenesten et område der det avtroppende byrådet mener driften må ettergås. Budsjettoverskridelsen forventes å bli 21,5 millioner kroner i år.

Les også: Greier ikke å holde budsjettet

— Men er ikke dette reelle behov som det må brukes penger på?

— Tallene viser at Bergen ligger over de andre byene når det gjelder ressursbruken på barnevern uten at det er noen naturlig forklaring på det. Derfor mener vi at det må ligge muligheter for å drive disse tjenestene innenfor rammene, sier Martin Smith-Sivertsen.

Etter årets første åtte måneder ligger byrådsavdelingene totalt an til å bruke 41 millioner mer enn budsjettert.

— Hva med den økte strømmen av flyktninger?

— Det kommer an på hva staten gjør med tanke på kompensasjon. Den nye flyktningesituasjonen er en utfordring også for Bergen. Vi har tradisjonelt vært gode på integrering, men her er det ikke mulig å si noe om de økonomiske konsekvensene før vi kjenner hva staten vil bidra med, sier finansbyråd Eiler Macody Lund.

Les også: Trekker seg som finansbyråd