Hun har vært norsklærer i 10 år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger.

På papiret er ikke Anette Nilssen lenger kvalifisert for en jobb hun har hatt siden 2005.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Det er ikke lenger nok å være utdannet allmennlærer. Lærere skal ha fordypning i norsk, matte og engelsk hvis de underviser i disse fagene, skriver Aftenposten.

Det som opprører Utdanningsforbundet, er at kravene nå skal gjelde alle, også de som ble utdannet før 1. januar 2014 og har undervist i skolen i mange år.

Endringen, som ble vedtatt før sommeren, betyr at anslagsvis 29.000 av lærerne som jobber i grunnskolen i dag ikke har kompetanse til å undervise i basisfagene,ifølge en kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2014.

Regjeringens plan er å løse dette med å sette de «gamle» lærerne på skolebenken, slik at alle har nok studiepoeng i 2025 da adgangen til å gi dispensasjon fra kravene skal fjernes.

«Som et støkk i magen»

Da Anette Nilssen flyttet til Fredrikstad, ante hun lite om at det skulle bli vanskelig å få seg jobb som lærer. Nilssen ble ferdig utdannet allmennlærer i 2003, har 90 studiepoeng i fransk og 30 studiepoeng i fag som norsk, matte, engelsk, KRLE og samfunnsfag.

Hun har jobbet 10 år på ungdomsskole i Oslo og undervist i norsk, samfunnsfag og KRLE, i tillegg til fransk. Men hennes utdannelse og erfaring holder ikke lenger.

Nilssen er i fødselspermisjon, men har søkt om fast jobb på ungdomsskoler i Fredrikstad uten hell. Hun forteller at begrunnelsen er at hun ikke oppfyller det nye kompetansekravet i norsk (60 studiepoeng). Og uten fast jobb, er det ingen hjelp å få til nødvendig etter— og videreutdanning.

Les også:

Les også

Vil gi elever rett til å gå på nærskolen

— Har du fast stilling, får du støtte til å utdanne deg videre, men nå vet jeg ikke om jeg skal gjøre det, eller finne på noe helt annet, sier Nilssen.

Hun erkjenner at hun ble overrasket og lei seg da det gikk opp for henne at hun nå, på papiret, ikke lenger er kvalifisert for en jobb hun har utført i 10 år.

— Jeg kjente det som et støkk i magen og ble usikker på min egen kompetanse som lærer. Man spør seg om man er god nok.

- Du kunne fått jobb på en barneskole?

— Jeg prøvde det da jeg kom hit, og trivdes, men har 90 studiepoeng i fransk som jeg da ikke får bruk for og ønsker aller helst å jobbe på en ungdomsskole.

Skolesjefen i Fredrikstad kommune, Marit Mundahl, bekrefter at de nå ikke ansetter lærere i fast stilling uten nødvendig kompetanse for å undervise i basisfagene, og at praksisen er strammet inn siden 2014.

Ber politikerne gjøre om vedtaket

Utdanningsforbundet er i utgangspunktet positive til nye, strengere kompetansekrav, men mener selve implementeringen er uakseptabel.

— Politikerne kan umulig å ha sett konsekvensen når de vedtok å gi kravene tilbakevirkende kraft. Med et pennestrøk fratas flere titalls tusen lærere muligheten til å undervise i fagene de har hatt hoveddelen av erfaringene sine fra, sier leder Ragnhild Lied.

Les også:

Hun mener Regjeringen innfører en plikt til videreutdanning før de har innført en rett , og viser til at flere av deres medlemmer har fått avslag på søknader om etter— og videreutdanning. Saken har skapt unødvendig uro i Skole-Norge, ifølge Lied.

- Hvordan bør det løses?

— Stortingsflertallet bør ta våre advarsler alvorlig og omgjøre vedtaket. I det minste må politikerne sørge for at det blir foretatt en realkompetansevurdering av disse lærerne, slik man gjør i veldig mange andre yrker.

Her kan du fordype deg i Stortingets behandling av saken. Utdanningsdirektoratets rundskrivfinner du her.

- De føler seg nedgradert

Lied ser for seg at rektor på hver enkelt skole kan foreta en slik vurdering og tror ikke at dette kan gi urettferdige utslag.

— Dette er lærere som er satt til å undervise i disse fagene i år etter år. Da tar jeg det for gitt at skoleledelsen mener de er kompetente. Disse lærerne har utviklet kompetansen sin gjennom mange år, tatt kurs og deltatt i faglig samarbeid og er fortsatt motivert for å jobbe med disse fagene.

- Man har ti år på å etter- og videreutdanne seg.

— Det kan du si, men vi har mottatt flere meldinger fra lærere som ikke har tilstrekkelig med studiepoeng, som har søkt om å få ta videreutdanning, men som har fått nei, sier Lied.

Hun frykter i tillegg at skolene i større grad må basere seg på ukvalifiserte, midlertidige ansatte uten lærerutdanning overhodet. For disse er det ingen nye kompetansekrav.

Forbundslederens inntrykk er at mange lærere opplever situasjonen som vond.

— De gir uttrykk for at de føler seg nedgradert og at kompetansen deres, og det de har bidratt med i norsk skole gjennom mange år, ikke blir satt pris på.

- Gjør helt sikkert en god jobb i dag

Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at han ønsker å gi kommunene en kraftig dytt for å presse dem til å videreutdanne flere av de «gamle» lærerne.

— Den veldig enkle forklaringen på det er at foreldre og elever skal vite at når de har en norsklærer så er det en person med fordypning i norsk, sier kunnskapsministeren.

Les også:

Les også

Bedrifter kan bli pålagt å ta inn lærlinger

— Mange har undervist i basisfag i flere år. Holder det ikke med disse lærernes realkompetanse?

— Disse lærerne gjør helt sikkert en god jobb i dag. Vårt poeng er at standarden i skolen skal være at læreren har fordypning norsk, engelsk og matte hvis hun underviser i fagene. Gullstandarden burde egentlig vært fordypning i alle fag, men det er noen praktiske problemer knyttet til det og ikke noe vi kan vedta på en-to-tre, svarer Isaksen.

- Ingen «avskilting» av lærere

Han mener Regjeringen har laget et opplegg det er realistisk å gjennomføre. Forutsetningene er ifølge statsråden en massiv opptrapping av videreutdanningssystemet og at kommunene tar ansvar som arbeidsgiver. Han mener begge deler er i ferd med å skje.

— Det er ingen lærere som vil miste jobben av dette. Dette er ingen «avskilting» av lærere. De som er ansatt som lærere, vil fortsatt være ansatt som lærere, og så er det veldig viktig å understreke at det er kommunens ansvar å sørge for at de har lærere med fordypning i matematikk som underviser i matematikk.

- Hva om små kommuner og små skoler ikke får det til?

— Videreutdanningssystemet er lagt opp på en slik måte at det er gunstig for kommunene. Så kan det være at man på noen små skoler vil ha problemer med å få tak i en matematikklærer med fordypning, og det er problemer vi må vurdere om noen år, svarer Isaksen.

Han påpeker at dagens regelverk åpner for at kommunene kan gi dispensasjon fra kompetansekravene. Regjeringen har varslet at de vil stenge denne dispensasjonsadgangen om ti år.

Ifølge Isaksen kan man også gi dispensasjon for nyansatte. Han påpeker at dette kan åpne for Anette Nilssen og andre i hennes situasjon

Statsråden sier likevel at «hvis du ikke har fordypning i matematikk så tror jeg du vil få større problemer med å bli ansatt som matematikklærer».

Tallet 29.000 baserer seg på enkompetansekartlegging utført av SSB i 2014. Det er ikke regnet på hvor mange som vil gå av med pensjon innen 2025, får Aftenposten opplyst.