Jo, jeg vil «undergrave» din kompetanse
Det nye kravet tilsvarer kun et halvt års studium i hvert fag. Det er, unnskyld at jeg sier det, omtrent ingen ting.
- Loddefjord
Denne artikkelen er over åtte år gammelDebattKjære Anne-Marie Goksvåg . Du virker som en glimrende omsorgsperson, en god klasseleder — og som en som har god forståelse av pedagogikk. Men 60 studiepoeng fordelt på 3 fag (norsk, engelsk og matematikk) betyr at du ikke en gang har fordypet deg et halvt år i hvert fag – og det er lite. Du har rett i at man ikke nødvendigvis blir en bedre lærer om man har 30 studiepoeng(et halvt års studium) i et fag, men likevel er det et meget nødvendig minimum.
Det er forøvrig der hunden ligger begravet. Vårt yrke er et både og-yrke. Man kan ha 120 vekttall i et fag (2 år = lektorkompetanse i det faget) uten å være kompetent nok til å undervise, hvis man ikke også har tatt pedagogikk inkludert flere støttefag. (Derfor trenger for eks. en ingeniør å lære det du alt kan, før han/hun kan undervise i realfag.) Men med pedagogikk med mer, og bare minimal kompetanse i faget man underviser i, er man heller ikke godt nok kvalifisert til å undervise i det fag.
Godt lest på debatt:
Jeg er sjokkert over uanstendigheten lærerne blir møtt med
De 30 studiepoengene pr. fag som nå blir kravet, og som du indirekte sier er unødvendige, tilsvarer bare et halvt års studium i hvert fag. Det er, unnskyld at jeg sier det, omtrent ingen ting.
Med engelsk som eksempel: For å kunne undervise i engelsk etter læreplanens krav for 1.-4. klassetrinn, må du ikke bare beherske språket skriftlig og muntlig, men også kunne mye om dagligliv og omgangsformer (og vite hva som regnes for høflig/uhøflig) i engelskspråklige land, litt om deres kunst og kultur — inkludert musikk, barneregler, eventyr, barnesanger osv.
Kunnskapsministeren:
Vi spiller på lag, Torunn
Videre skader det ikke også å kunne litt om landenes geografi, historie, litteratur og samfunn — for bare å nevne noe. Selv om dette siste er krav for høyere klassetrinn enn dine elever. Elever elsker at læreren forteller, og det gjør landene mer levende for dem.
Ved å beherske språket menes å kunne snakke fritt med god uttale, ha et relevant ordforråd til å rettlede elevene til å bruke gode ord og uttrykk i skriftlige og muntlige sammenhenger, og du må ha så god beherskelse av språksystemet (grammatikken) at du kan bedømme hva som er viktig å lære barna der og da – og hva som kan eller bør utsettes.
Når du kan dette, kommer fagdidaktikken inn – teorien om hvordan man lærer språk og underviser i språkfag. Alle og enhver forstår at alt dette lærer du ikke engang på et år (60 studiepoeng).
Fagmengden er ikke mindre i norsk og matematikk.
Debattant:
De flinke lærerne ydmykes
Din force er at du behersker småskolepedagogikk, at du har rutine som lærer, og at du tydeligvis har den menneskelige kontakten med elevene som også er nødvendig for å være en god lærer. Men det skremmer meg at du syns bedre faglig kunnskap ikke er så viktig. Da tenker jeg stygge tanker og minnes det gamle ordtaket som sier at man må kunne noe for å forstå hvor lite man egentlig kan.
For å avslutte med begynnelsen; ingen skal undergrave den kunnskapen du har, men det betyr ikke at du kan nok til å gi elevene den faglige kunnskapen de trenger for å få en god faglig fremgang. Med et svakt faglig grunnlag i engelsk, kan språket deres lett fossiliseres til «pidgin-engelsk».
Som du vet fra pedagogikken og psykologien, er grunnlaget viktigst for all videre utvikling. Dette gjelder både for barneoppdragelse, musikk, idrett med mer. På samme måte som det ikke nytter å bygge et fint hus, hvis grunnmuren er svak.
Derfor burde egentlig småskolelærerne hatt den beste utdannelsen, ikke bare i pedagogikk med støttefag, men også i fagene de underviser i. Jeg tror faktisk ikke at du er så negativ til reformen som det kan virke i innlegget, for du presiserer at du ønsker faglig påfyll.
Lykke til videre.
