Rødt er nødt til å forholde seg til virkeligheten

Vi kan ikke begrense andre staters innflytelse på norsk suverenitet og samtidig bygge ned Forsvaret.

«Å bare nevne Russlands angrep på Ukraina i en bisetning, er å bagatellisere den nye geopolitiske situasjonen», skriver Rødt-politikere i sitt svar til partikolleger. Bildet ble tatt under president Putins tale til nasjonen i fjor.
  • Medlemmer i Rødt
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Konfliktlinjene i verden har skjerpet seg raskt og kraftig de siste par årene. Det er på ingen måte enkelt å diskutere krig, men vi lever i en verden hvor risikoen for krig har økt betraktelig, særlig etter Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina.

Noen tar likevel til orde for ensidig nedrustning og ser tydeligvis opprustningen som nå pågår over hele kloden som det største problemet i seg selv (ref debattinnlegg fra medlemmer i Rødt og SV i BT fredag 26.04.24.).

Dette blir for unyansert, særlig fordi Forsvaret allerede er kraftig bygget ned gjennom de siste tiårene. Hæren har blitt redusert fra cirka 160.000 til bare 12 000 soldater, og norsk forsvarspolitikk har de siste tiårene blitt dreid over mot å følge Natos militære operasjoner i andre land. Dette har gått på bekostning av våre egne sikkerhetsgarantier i nord.

Les også

Innlegget de svarer på: Opprustning og farlige naboer

Retningen som er presentert i innlegget er i strid med Rødt sin vedtatte politikk, og det setter dessverre Rødt på sidelinjen når en skal diskutere sikkerhetspolitiske spørsmål. Samtidig er det i utakt med det folket ønsker.

Vi ønsker ikke å forlate de grunnleggende ideologiske standpunktene Rødt har, men vi trenger å debattere hvordan vi skal forholde oss til at hele Norden er medlem i Nato, når Rødt sin posisjon er at vi skal ut av denne alliansen?

Linjen om at «veien til fred er å legge ned våpnene» er ahistorisk. Alle motstandskamper mot undertrykkelse har involvert vold og våpen. Dette ser man både i motstandskampen mot Nazi-Tyskland, i Vietnamkrigen, og ikke minst Ukrainas kamp mot et imperialistisk Russland.

Rødt trenger å diskutere hvordan partiet skal forholde seg til at Norden plutselig er «all in» i Nato, mener innsenderne.

Etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS) sine faglige råd er helt klare: Norge trenger sikkerhetsgarantier i møte med autoritære stater i en urolig verden. Å bare nevne Russlands angrep på Ukraina i en bisetning, er å bagatellisere den akutt nye geopolitiske situasjonen som denne imperialistiske krigen ført til.

Det utkjempes allerede en kamp mellom Vesten, Russland og Kina i det digitale rom. Selv om Norge ikke nødvendigvis ønsker å være en del av det vestlige hegemoni og deres geopolitiske mål, må vi ta inn over oss at det ikke er noe vi bestemmer om vi vil være en del av eller ikke.

Rødt bør selvsagt jobbe mot å begrense andre staters innflytelse på norsk suverenitet, og vi sier derfor nei til amerikanske baser i Norge.

Det er viktig å understreke at amerikanske baser på norsk jord ikke er en naturlig konsekvens av vårt NATO-medlemskap. Tvert imot, de er resultat av inngåtte bilaterale avtaler direkte med USA. Som Ivar Johansen skrev i Klassekampen den 16. april: «USA ønsker egne militærbaser blant annet i de nordiske landene for å slippe å innordne seg i fellesskapet og beslutninger i Nato og Nato-landene.»

Vi kan ikke samtidig bygge ned Forsvaret og fjerne alle Norges sikkerhetsgarantier. Dette er oppskriften på å legge Norge på et sølvfat for imperialistiske stater.

Rødt er for å styrke Forsvarets primære roller. Det er en sikkerhetsgaranti for frie valg og demokrati, og det fungerer som en form for avskrekking.

Rødt sin politikk er å jobbe for et sterkt defensivt forsvar, men samtidig arbeide for at Norge ikke deltar i Natos tvilsomme kriger langt utenfor Norges grenser.

Vårt spørsmål til de som er for å bygge ned våre sikkerhetsgarantier for norsk suverenitet: hvilke sikkerhetsgarantier vil dere gi det norske folk i det kommende stortingsvalget i 2025?

Publisert: