Unyansert om rusbruk blant ungdom

Krisestemningen de siste ukene skaper dårlige vilkår både for tillit og dialog. Hvordan kan vi få til en opplyst diskusjon om utfordringer i ungdomskulturen?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Foreldreaksjonen for en tryggere ungdomstid i Bergen Sør har satt i gang en viktig samtale om utfordringer i dagens ungdomskultur. Både gjennom en kronikk og et krisemøte har Foreldreaksjonen fokusert på betydningen av tillit og dialog mellom foreldre og ungdom. Det er likevel grunn til å spørre om aksjonen vil føre til mer eller mindre tillit og dialog, spesielt sett i lys av hvordan ungdommers forhold til rusmidler har blitt fremstilt.

På krisemøtet ble det lagt frem en rekke urovekkende grafer. Vi foreldre fikk høre at det har vært en økning i andelen ungdommer som oppgir at de har vært ruspåvirket av alkohol. En større andel enn før oppgir at de har brukt cannabis, og det samme gjelder «andre narkotiske stoff».

Felles for grafene var at de sammenliknet tall fra 2021 og 2024. Det åpenbare spørsmålet om hvorvidt tallene faktisk viser en trend, eller kanskje heller kan forklares med at de fleste ungdommer satt isolert hjemme under pandemien i 2021, ble ikke adressert.

Dersom vi utvider tidslinjen bakover, ser vi et annet bilde. Folkehelseinstituttet har undersøkt nordmenns levevaner over tid, og viser blant annet en markant nedgang i 15-16-åringers alkoholbruk fra 1999 til 2019. Andelen som hadde drukket alkohol de siste 30 dager gikk fra 55 prosent i 1999 til 25 prosent i 2019.

Utprøving av cannabis i samme aldersgruppe nådde en topp i 1999, og gikk fra 12,3 prosent det året til 8,7 prosent i 2019. Også andre ulovlige rusmidler som amfetamin og ecstasy hadde sin storhetstid blant 15- og 16-åringer rundt årtusenskiftet, og andelen som har prøvd disse stoffene har gått kraftig ned. Unntaket er kokain, som nådde en topp i 2007 og deretter har ligget rundt samme nivå som i 1999 med noen små variasjoner.

Øker man aldersspennet til å gjelde dem mellom 16 og 20 år, er cannabisbruken lavere i siste tilgjengelige år (2022) enn i 2019 og omtrent på samme nivå som 2014. Kort sagt ser det ut til at dagens ungdommer gjør langt sunnere livsvalg på dette området enn det foreldrene deres gjorde.

Det gir derfor lite mening å fremheve relativt små endringer i ungdoms rusbruk kun de siste årene dersom vi ønsker en opplyst diskusjon om temaet. Den tillitsbaserte samtalen bør begynne med en erkjennelse av at dagens ungdommer for det meste har en langt mer forsiktig tilnærming til rus enn det foreldregenerasjonen deres hadde.

Bekymringen for økt rusbruk ble også fremhevet i kronikken som Foreldreaksjonen publiserte i Fanaposten 4. april. Under overskriften «Det gjelder ikke din ungdom, sier du? Dette er hverdagen deres i 2024» er første punkt «Økt normalisering av rusmiddelbruk, spesielt blant ungdom».

Her får vi referert funn fra en rapport utarbeidet av Utekontakten i Bergen. Ifølge kronikken viser rapporten at «bergensungdommen har et feilaktig bilde av hvor mange som faktisk bruker rusmidler, noe som gjør at flere utforsker mer». Problemet med denne gjengivelsen er at rapporten ikke sier noe om bergensungdommer generelt, men er basert på samtaler med ungdommer som enten selv har bekymringsverdig rusbruk, eller «har nær kjennskap til noen som er berørt».

Les også

Eirin Eikefjord: «Rus, kriminalitet og snitching er ikke noe Fana-fenomen»

Det rapporten forteller oss, er at ungdom som har en bekymringsverdig rusbruk har en tendens til å overvurdere hvor mange andre som ruser seg. Den innebygde skjevheten i utvalget som er intervjuet, gjør at funnene på ingen måte kan tas til inntekt for påstanden om at bergensungdommen generelt overvurderer andres rusbruk.

Slike selektive og misvisende gjengivelser bidrar ikke bare til å forvanske den offentlige samtalen, men kan også undergrave tilliten mellom foreldre og ungdommer. Ytterligere problematisk blir dette fordi Foreldreaksjonen, ved å formidle et udokumentert budskap om at rusbruk er «normalisert», ironisk nok kan bidra nettopp til den normaliseringen de ønsker å advare mot.

Foreldreaksjonens initiativ har et viktig budskap om at foreldre må bry seg og støtte ungdommene sine i en sårbar livsfase. Likevel er min hovedbekymring nå at tiltaket vil kunne føre til økt mistillit, og dermed et dårligere grunnlag for dialog. Heller enn å oppfordre til krisestemning basert på mangelfullt kunnskapsgrunnlag, bør vi foreldre erkjenne og fremheve at mange av endringene i ungdomskulturen faktisk har vært til det bedre.

Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.