Kulturskolen sparer seg til kulturell fattigdom
Å avlyse konserter er som å si til barna at de bare får trene, ikke spille kamper.
DebattDenne uken fikk vi, foreldre til barn og ungdom som spiller fiolin ved Bergen Kulturskole, brev fra rektor med informasjon om hasteinnførte økonomiske kutt i skolens drift, som følge av en «prekær økonomisk situasjon». Foruten vikarstopp, vil skolen ikke betale for konsertlokaler og akkompagnatører til konserter.
Sparetiltakene skal iverksettes fra 1. mai 2024, på et tidspunkt da elever og lærere allerede har jobbet i flere måneder frem mot sommerkonserter. Konsertlokaler er bestilt, og det er gjort avtaler med akkompagnatører. Men uten midler til dette, blir konsertene vanskelig å gjennomføre.
For uinnvidde kan det å avlyse disse konsertene sammenliknes med følgende beskjed fra fotballtreneren til laget: «Nå er det vår og tid for seriespill, men dessverre må vi opplyse om at det bare blir vanlige treninger fremover, da alle kampene er avlyst av økonomiske grunner.»
Vi har mange års erfaring med å øve med barna våre, følge dem til timer med lærer og delta i forberedelsene til konserter. Vi vet mye om hva som motiverer barna, og hvordan veien til gode prestasjoner, musikkglede og utvikling blir til.
Å lære et strykeinstrument er et mangeårig, møysommelig arbeid, der lærerne må ivareta motivasjon her og nå, og samtidig tenke på hva som gir god utvikling på sikt.
Vi har på Bergen kulturskole fått oppleve lærere på svært høyt nivå. Over mange tiår er det gjort et solid arbeid med å bygge opp et strykermiljø som både ivaretar bredden og lar talenter hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Sparetiltakene vil kunne ruinere dette arbeidet.
Beslutningen får oss til å lure på om kulturskolens ledelse forstår dette. Vi vet at konsert er en vedtatt del av opplæringen. Vi ser det som selve essensen i musikkopplæringen. For hvorfor driver vi med musikk? For vår egen del, ja, men kunst og kultur har også høyere ambisjoner. Det er noe vi gjør sammen, og noe som skal formidles og oppleves i fellesskap. Å formidle musikken til andre er en nødvendig del av musikkopplæringen.
Å holde konsert er for mange elever det morsomste, og det som gjør at de fortsetter å spille. Akkurat som det er utenkelig med fotball uten fotballkamper, er det utenkelig å drive med musikk uten å få trening i, og gleden av, å fremføre musikken for andre. På elevkonserter møtes elevene. Her hører de på og lar seg inspirere av hverandre. De får vist hvor langt da har kommet, og får lyst til å jobbe videre.
Han driver med musikalsk ekstremsport
Kulturskolen i Bergen har ikke et eget konsertlokale, og er avhengig av å leie, både av hensyn til plass, akustikk og annen egnethet. Mesteparten av strykerrepertoaret spilles med pianoakkompagnement. Å kreve at lærerne planlegger konserter uten pianist, og uten lokale, er useriøst og kunnskapsløst. Det er som å be fotballaget spille kamp uten dommer eller fotballbane.
Når vi betaler for en elevplass, hører det selvfølgelig med å få holde konsert! Hvis kuttene rektor presenterer gjennomføres, kan vi dessuten ikke skjønne at Kulturskolen skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag som er å sikre offentlig både bredde- og talentopplæring innen kunst og kultur.
Vi, og flere andre, har barn og ungdom som satser mye på musikken. De øver mye hver dag, og noen skal etter hvert konkurrere med elever fra andre deler av landet, og fra utlandet, om studieplasser og jobber, og bli morgendagens profesjonelle musikere.
Hvordan skal de få den nødvendige konserttreningen fremover i Bergen? Og hvem skal de spille sammen med hvis de ikke har foreldre som kan spille selv, eller betale for akkompagnatør? Kuttene åpner for forskjeller mellom elevene som vi regner med verken Kulturskolen eller politikerne ønsker.
Vi frykter at kuttforslagene er ledd i en trend som vil føre til en rasering av strykermiljøet, som over årtier er bygd opp i Bergen. Hvis det virkelig ikke er mulig å finne de småpengene dette egentlig dreier seg om for å gi elever i kulturbyen Bergen anstendige betingelser, håper vi rektor med faglig tyngde og utestemme tar seg tid til å forklare myndighetene i byen hvordan alt henger sammen når man skal lære barn noe så vanskelig, så verdifullt og så viktig, som å spille et instrument!
