Rus, kriminalitet og snitching er ikke noe Fana-fenomen

Problemene har flyttet rundt i flere tiår. Det handler om måten vi bygger byen på.

Natt til 1. mai 1998 ble en 18-åring holdt fanget på et mørkt diskotek, skutt i hodet og dumpet i sjøen. Noen uker senere ble liket funnet på 78 meters dyp, en liten båttur unna tettstedet der vi begge vokste opp.

At en gutt du husker fra barneskolen blir likvidert i et narko-oppgjør, er definitivt en vekker.

Dette var et sted der folk hadde boxfreshe Block Watne-hus og lukrative jobber i oljå. Det var nye skolebygg, nye penger, jappe- og hurrastemning.

I 17. mai-toget bar ungene pins med slagordet «TTT» – «Trygge Trivelige Tananger». Men bak fasaden lurte overdosedødsfall og narkodrap.

Jeg har ofte tenkt at noen av problemene var en konsekvens av å bo plagsomt langt unna en by, med begrensede fritidstilbud.

Det var lange avstander, få steder å være, og lite å gjøre utenfor fotballbanen. I helgene rekte folk gatelangs, hang bak bensinstasjonen eller sniffet lightergass på lekeplasser.

Det forklarer ikke alt. Men det forklarer kanskje noe.

Jeg kom til å tenke på dette da Bergens største foreldremøte ble arrangert for fulle tribuner i Fana mandag kveld.

Krisestemningen lå som et røykteppe over Fana Arena. Ungdomsproblemer, kriminalitet, rus, porno og snitchekultur sto på agendaen.

Samme dag hadde politiet varslet stor økning i vold og grenseløs atferd blant unge. De siste årene har vi hørt fortellingen om et stadig tøffere ungdomsmiljø i Bergen sør.