Kompetanse tar lang tid å bygge opp, men rives raskt ned

Med 40 års fartstid i Fiskeridirektoratet, tolv av dem som fiskeridirektør, er det ikke med glede jeg skriver til deg, Jonas Gahr Støre.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Du har mer enn nok å stri med om dagen, og at gamle sirkushester skal blande seg inn i den dagsaktuelle debatten om omorganiseringen av Fiskeridirektoratet, kan i seg selv bli sett på som problematisk.

Du har imidlertid over lang tid hatt et sterkt engasjement for havrommet og norsk havforvaltning. Så når jeg likevel griper til pennen, er det for å sette søkelyset på noen viktige sider ved den åpenbart distriktspolitisk motiverte utflyttingen av lederstillinger i Fiskeridirektoratet, sider som i liten grad er blitt belyst til nå.

Det gjelder de langsiktige konsekvensene for norsk fiskeri- og havbruksforvaltning, og dermed for fiskeri- og havbruksnæringene – og for miljøet i havet.

Norsk fiskeri- og havbruksforvaltning er utviklet over flere tiår, en utvikling der et helt sentralt element har vært det nære samspillet mellom forskere ved Havforskningsinstituttet og fagfolkene i Fiskeridirektoratet – økonomer, jurister og andre fagdisipliner. Et annet viktig element har vært det gode samarbeidet som over år er opparbeidet mellom Fiskeridirektoratet og næringens organisasjoner.

Det er summen av alt dette som har vært grunnlaget for Fiskeridirektoratets faglige innspill, det være seg i form av deltagelse i internasjonale fiskeri- og miljøprosesser, eller når fiskeripolitiske beslutninger skal fattes nasjonalt. Norsk fiskeriforvaltning er i flere globale rangeringer plassert helt i, eller nær, toppen.

Les også

Slik flyttet de Fiskeridirektoratets toppledelse ut av Bergen

Den fysiske nærheten på Nordnes mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har jeg av egen erfaring opplevd som avgjørende, en betydning som var tenkt ytterligere styrket ved den vedtatte samlokaliseringen på Dokken.

Kompetansen ved hovedkontoret i Bergen – den sitter mellom ørene på folk – vil fort forvitre dersom det er slik at man ved ledighet risikerer at stillinger kan lyses ut andre steder.

Hvem vil jobbe et sted det er knyttet så mye usikkerhet til? Kompetansen det her er snakk om er noe det tar lang tid å bygge opp, men er fort gjort å rive ned.

Men, kan det innvendes, finnes det ikke kompetente folk i Fiskeridirektoratets ytre etat? Jo, så definitivt. Men deres kompetanse er av en annen karakter.

Den ligger først og fremst i oppfølgingen av de enkelte næringsaktører, enten det gjelder søknadsbehandling eller kontroll- og tilsynsoppgaver. Her er hovedkontorets oppgaver i stor grad avgrenset til kursing, opplæring og klagesaksbehandling.

Omorganisering vil fra tid til annen være nødvendig i alle organisasjoner, og det er nå vel tyve år siden sist Fiskeridirektoratet var gjennom en slik, større omstilling. Dette er prosesser som lett fører til usikkerhet og nedsatt produktivitet blant de berørte mens de pågår.

Selv om en ikke kan forvente at alle ansatte blir like fornøyde med resultatet, er det vesentlig at man likevel kan forstå hvorfor endringer gjennomføres. Da har klart formulerte mål, utstrakt medvirkning fra de ansatte og deres organisasjoner, og ikke minst full åpenhet under hele prosessen avgjørende betydning.

Og sist, men ikke minst, en dato for når omstillingen skal være sluttført. Støyen som har vært i denne saken tyder på at dette kanskje ikke har vært tilfelle så langt.