Takk, Storbritannia!

Dette valget var ikke et nei til samarbeid, det var et nei til sentralisering.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Spørsmålet om EU-medlemskap er komplisert. Det avgjøres best av økonomer og analytikere. Spørsmålet om hvorvidt den Europeiske Union skaper vekst og velstand er enklere. Den økonomiske veksten i Europa startet ikke med EU. Den startet mange hundre år før.

EU er intet frihandelsprosjekt Historien har lært oss at samarbeid og handel på tvers av landegrensene, er et gode. Felles for land som har opplevd økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom, er frihandel og en fri økonomi.

Det er imidlertid ingen grunn til å sette likhetstegn mellom denne friheten og en kolossal og kostbar politisk union med tvilsom økonomistyring og en forkjærlighet for detaljstyring.

EU regulerer ikke bare handel. Den regulerer og styrer alt fra helse— til sosialpolitikk.

En mulighet:

Les også

Brexit virvler opp debatt om EØS

De som skal regulere politikerne, sørge for at de ikke misbruker makten sin, og at de handler i folkets beste interesse er nettopp folket. Men Europa har ikke ett folk. Det har flere. Lik det eller ikke, men verden utgjøres av nasjonalstater.

Med hvert sitt folk, som har hver sin felles historie og kultur. De føler nærhet til hverandre på bakgrunn av alt fra felles språk til felles media. Et demokrati krever et «demos» – et folk. Uten det står man kun igjen med «kratos» – makten.

Selv med folkets fulle oppmerksomhet, er EU strukturert for å holde de folkevalgte utenfor avgjørelsene.

Europeiske skattebetalere betaler svimlende summer for politiske prosesser som er så fjerne fra «folket» at politikerne i Brussel i årevis har stått frie til å vedta politikk basert på alt fra ideologiske dogmer til de aller største multinasjonale selskapenes beste interesser.

I dag går små produsenter konkurs fordi produktene deres blir forbudt i Europa. Istedenfor å utvikle produktstandarder som gagner de største produsentene, kunne EU f.eks. innført felles produktanerkjennelse. Det innebærer at det som er lovlig i ett av medlemslandene, blir lovlig i alle.

Verre er det at EU på mange måter ikke engang prøver å fremstå som et frihandelsprosjekt. EUs landbruks— og handelspolitikk er svært godt egnet for å holde f.eks. u-land utenfor markedet og dermed tvinge dem til fortsatt fattigdom.

Samarbeid er ikke det samme som sentralisering av makt. Dette valget er ikke et nei til samarbeid, det er et nei til sentralisering.

Hvorfor må Brexit være et problem?

At Storbritannia ikke ønsker politisk union betyr ikke, i seg selv, at det er vanskelig for EU og Storbritannia å dele mennesker, varer, tjenester, kultur og ideer. Det er bare så vanskelig som Brussel gjør det.

Skuffa Myksvoll:

Les også

Når populismen vinn, tapar folket

Hvorfor er det ikke greit at de landene som – ved folkevalg – ikke ønsker en politisk union, kan slippe? Hvorfor kan ikke innstillingen til Brussel være fortsatt vennskapelighet, samarbeid og handel, men uten politisk union? Jeg mistenker at det er fordi EU handler om mer enn dette, det handler om føderasjon. Den utviklingen har nå Storbritannia stanset.

En klubb som truer deg med å gjøre livet ditt vanskelig hvis du drar, er ingen klubb, det er en sekt.

Takk!

Meget mulig at teknokratene har rett: at Storbritannia vil tape på dagens standpunkt. Det er vanskelig for noen enkeltperson å svare på.

Dette valget handler imidlertid ikke om morgendagens Storbritannia, det handler om fremtidens Europa. Alle frihetselsker skylder Storbritannia sin takknemlighet. Også her er Storbritannia et foregangsland som ofrer mye for Europas beste.

Det koster å kjempe for det som er riktig. Takk, Storbritannia. Hvis det er ett land som er sterkt nok til å vise at det er mulig å forlate EU, og å være et eksempel for andre, så er det dere!