Ikke et regjeringsparti verdig
Frp kan ende opp med å si nei til både EU og EØS-avtalen. Det er useriøst.
- Styremedlem i Bergen Høyre
Denne artikkelen er over syv år gammelDebattTil våren kan landsmøtet i Frp ende opp med å si både klart nei til EU og nei til EØS-avtalen. De trekker frem Storbritannia som et eksempel og bruker retorikk fra «leave» kampanjen. Dette er useriøst og ikke er regjeringsparti verdig.
Et knippe konservative politikere drev, sammen med det høyreradikale i partiet UKIP en kampanje tuftet på fremmedfrykt, overdrivelse og løgn. De påsto at Tyrkia skulle inn i EU, og at unionen stjal penger fra det britiske helsevesenet «NHS». Et nei til EU ville også, ifølge «leave»-kampanjen, bremse arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa.
UKIP-leder Nigel Farage gjorde fadesen komplett, ved tale foran et gigantisk skilt av syriske flyktninger med slagordet «breaking point». «Leave»-kampanjen snakket om det folkelige oppgjøret i Europa mot den politiske makteliten, men sannheten var at høyrevridde populistpartier brukte EU som en beleilig syndebukk for landets problemer. Donald Trump slang seg også inn i debatten, og påsto at han kunne se klare sammenlikninger mellom hans kamp mot eliten og Brexit.
Hvis Norge skal reforhandle eller trekke seg ut av EØS-avtalen, må vi antakeligvis forberede oss på en sur ettersmak. EØS-avtalen ble fremforhandlet av Brundtland-regjeringen i 1994, for å sikre Norge tilgang til det europeiske markedet. På tidspunktet avtalen ble inngått var det tolv land med i EØS-samarbeidet. I dag er tallet tre.
Etter min oppfatning er det naivt å tro at handelsgigantene Norge, Liechtenstein og Island skal lykkes i å overbevise EU om nye krav, samtidig som det rår usikkerhet om Storbritannia i det hele tatt får på plass en avtale. Selv om jeg mener at Norge har en unik og viktig stilling i internasjonal politikk og frihandel, tror jeg ikke at vi kan utkonkurrere G8-landet Storbritannia ved EUs forhandlingsbord.
Brexit virvler opp debatt om EØS
Det er også direkte uansvarlig å spekulere i EØS-avtalen, med arbeidsledigheten som rammer oss nå. Oljenæringen er svekket, men vi har hatt enorm vekst i fastlandsindustrien som eksporterer varer som aldri før. 84,2 prosent av den norske eksporten går til land i EU, og 68,5 prosent av det vi importerer kommer fra EU-land. Nå vil deler av Frp gå vekk fra avtalen som sikrer oss tilgang til vår viktigste handelspartner.
Barack Obama sa klart og tydelig både før og etter folkeavstemningen at det å få til en handelsavtale med Europa var helt sentralt for amerikansk handel. «Transatlantic Trade and Investment Partnership», også kalt TTIP, er avtalen som skal sikre frihandel mellom EU og USA. De forhandlingene foregår nå uten Storbritannia. USA er interessert i å knytte sterkere handelsbånd til EU for å sikre sine interesser og sørge for vekst.
Globaliseringens tapere
Dersom Norge trekker seg ut av EØS-avtalen mister vi også muligheten til å være med i TTIP-samarbeidet. Da mister norsk industri uvurderlige eksportmuligheter. Norge har alltid vært et land som sier ja til handelsavtaler, og vi har bygget opp et fantastisk velferdssamfunn der frihandel har vært en viktig del av grunnlaget. Dette grunnlaget vil altså Frp kaste på bålet, og krysse fingrene for et mirakel som aldri kommer til å skje.
Etter min mening bør Frp holde seg for gode til «grasrot»-oppgjør innad i partiet. Storbritannias EU-motstand er ikke et eksempel til etterfølgelse. Norsk økonomi og næringsliv er avhengig av tilgangen og samarbeidet med våre europeiske partnere. Skal vi takle de sikkerhetspolitiske utfordringene flyktningkrisen og global oppvarming fører med seg, er svaret mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre.
