Fine fyr i arkivene
Fyrene er en viktig del av vår kystkultur og skipsfartshistorie. Nå ligger hundrevis av bilder av fyrene langs kysten på nettet.
- Marianne Herfindal Johannessen
Det har alltid vært fare forbundet med å reise med båt langs kysten, enten man skulle delta i sildefiskeriene eller reise fra en havn til en annen. Dette var grunnen til at det ble opprettet fyrstasjoner til hjelp for de sjøfarende.
Gjennom tidene har det vært over 200 fyrstasjoner langs kysten, og på det meste har 154 av dem vært i drift samtidig. De fleste fyrene ble bygget mellom 1820 og 1900, og på svært mange av dem bodde det fyrvoktere fast med sine familier.
Den teknologiske utviklingen med både elektrifisering og automatisering har ført til at det ikke lenger finnes fyr som er bemannet.
Fyrdirektør og flere fyr
Landets eldste fyr ble opprettet på Lindesnes i 1655, men var bare i bruk en eneste sesong før det ble nedlagt. Det skulle gå hele 70 år før det kom i drift igjen. I 1814 fantes det bare ti fyr langs hele Norges kyst, fem av disse var kystfyr, mens de andre var små lei— eller havnefyr.
I 1841 ble det så opprettet et eget fyrdirektørembete, og dette førte til en storstilt utbygging av fyr langs hele norskekysten. I Hordaland fantes ikke et eneste fyr før fyrdirektørembetet ble opprettet i 1841. Unntaket var fyrstasjonen på Nordnes i Bergen, som ble opprettet av Bergen kommune i 1839. Fyrstasjonen på Nordnes ble ikke stående så veldig lenge, den ble erstattet av lykten på Skoltegrunnskaien i 1867.
I perioden mellom 1849 og 1910 ble det opprettet 20 fyrstasjoner i Hordaland. De første egentlige fyrstasjonene i fylket ble opprettet i 1849 på Espevær (Bømlo) og på Økshamaren og Pirholmen i Austevoll. Det ble opprettet nye fyrstasjoner på løpende bånd utover i siste del av 1800-tallet.
LES OGSÅ:
Den norske fyrvaktarens svanesong
Den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å automatisere fyrene slik at det ikke lenger var nødvendig å ha bemanning på fyrstasjonene. Det siste fyret i Hordaland som ble automatisert og avbemannet, var Slåtterøy fyrstasjon i Bømlo kommune. Det skjedde så sent som i 2003.
Les OGSÅ:
Fyrblues for Utvær
Flere bilder og historier om fyr vil bli publisert gjennom sommeren på Riksarkivets facebookside .
Ny bruk av gamle fyr
Fyrene er høye og flotte byggverk som kan sees på lang avstand — selv om det ikke er tent lys i dem. En av bøkene som er skrevet om fyrene har da også den treffende tittelen: «Fyrene - kystens katedraler».
Flere av fyrene i Hordaland er i dag fredet, og drives av foreninger eller andre virksomheter som tilbyr både overnatting og andre opplevelser, enten det er kafé eller galleri.
Dette gjelder for eksempel både Hellisøy, Holmengrå, Marstein, Slåtterøy ogRyvarden fyrstasjoner.
I
det statlige Arkivverket finnes arkivene etter både fyr-direktør og de mange ulike fyrstasjonene langs kysten.
Fyrhistorisk reise
Fyrarkivene oppbevares i Statsarkivene, og i disse arkivene kan man finne opplysninger om vær og vind, skipsanløp, ulykker og oljeforbruk for fyrlampen.
I arkivet etter Fyrdirektoratet i Riksarkivet finnes det både byggetegninger over fyr og fyrstasjoner, men også hundrevis av fotografier av fyr fra perioden rundt 1900.
Nå har Riksarkivet digitalisert og tilgjengeliggjort hele denne fotosamlingen, slik at allmennheten kan være deltakere på en fotohistorisk reise langs Norskekysten.
Vil du se fyrbilder eller dele bilder av ditt favorittfyr, finner du det på Arkiverketes fotobase.
Kikk også innom Norsk fyrhistorisk forening.
Les mer om fredede fyr på Riksantivarens nettsted.
Kilder: C. F. Rode Norges fyrvesen: fyr-, merke— og ringevesenet gjennom 250 år, Oslo 1941.
Knut Baar Kristoffersen: Fyrene kystens katedraler, 2006
Marianne Herfindal Johannessen (f. 1969) er historiker og ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Bergen. Fikk kulturvernprisen i Bergen 2014.