Eksplosiv permitteringsvekst med nye coronaregler: – Man har ikke tenkt nok på å holde folk i arbeid

Flere hundre tusen har meldt seg arbeidsledige i Norge etter at regjeringen lanserte nye permitteringsregler i coronakrisen. I Danmark har man valgt å betale bedriftene for å hindre at ansatte mister jobben. Flere etterlyser nå lignende incentiver her hjemme.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Siden regjeringen innførte de mest omfattende smitteverntiltakene har NAV mottatt over 300.000 dagpengesøknader knyttet til permitteringer.

Antallet helt ledige har steget til 10,7 prosent i mars fra 2,3 prosent måneden før, ifølge NAV.

Da den verste krisen slo inn, lettet Norge på reglene, slik at staten nå tar mesteparten av kostnadene for permittering fra bedriftene.

Lite ante regjeringen da om den kraftige veksten i permitteringer som skulle komme. Anslaget fra midten av mars lød på et snitt på rundt 20.000 permitterte i perioden april til oktober, riktignok med stor usikkerhet.

Les også

Vanskelig å få oversikt? Her er de økonomiske krisetiltakene

Betaler lønn i Danmark

Antallet nye danske ledighetssøknader i perioden er på rundt 84.000, altså betydelig lavere enn i Norge, til tross for flere innbyggere og med omtrent like strenge smittetiltak.

Danskene har på sin side valgt å satse på lønnskompensasjon til ansatte som er i faresonen for å få sparken.

Staten refunderer bedriftenes lønnskostnader direkte (med 75 prosent for funksjonærer, 90 prosent for resten), og bedriftene plukker opp den resterende regningen. De utsatte ansatte beholder 100 prosent av lønnen, med visse maks-tak. Men heller ikke her skal de ansatte arbeide i kompensasjonsperioden.

Den danske regjeringen hadde forrige uke mottatt over 55.000 søknader om støtte, og vurderer dermed at de nye ordningene sikrer minst 100.000 jobber, ifølge en pressemelding.

– For lettvint?

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo (UiO) har stor forståelse for at regjeringen måtte reagere lynraskt da krisen inntraff. Da var det lettere ta utgangspunkt i eksisterende permitteringsregler enn å innføre helt nye ordninger.

– Hvis man ikke hadde gjort det, så ville det fått dramatiske effekter for arbeidstagere og bedrifter, både økonomiske tap som fører til dårligere levestandard, men også nedleggelser konkurser og forsterket økonomiske effekter.

Det sier han i en paneldebatt i regi av Universitetet i Oslo denne uken, der han også presenterte Holdenutvalgets rapport, som ligger til grunn for regjeringens videre smitteverntiltak.

Men Holden påpeker også at de nye reglene har medført noen ulemper.

– Det at det har blitt så lett for bedriftene å permittere, har vel ført til at man kanskje har permittert mer enn man burde.

– I noen virksomheter så ville de hatt noe å bruke arbeidskraften på, men de hadde behov for å få ned kostnadene og så har man permittert i stedet for å holde på arbeidskraften, tilføyer han.

Noen vil aldri komme tilbake

– Det har vært fornuftig å ha veldig kraftfulle tiltak, men fremover så man se på om disse kan legges om sånn at man tar mer hensyn til incentiveffekter, sier Holden.

Han mener det bør legges til rette for at bedriftene forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og finne andre ting de permitterte kan gjøre, i stedet for å tenke for mye på hvordan de får mest kompensasjon.

Holden frykter at en del av de permitterte arbeidstagerne aldri kommer tilbake, selv om mange næringer kommer seg etter krisen. Nedleggelser i blant annet varehandel, hotell og restaurant kan gi solide effekter over tid, tror han, selv om det er stor usikkerhet.

I analysene i Holdens rapport legges det til grunn at en økning i arbeidsledigheten i 2021 på en prosentenhet, fører til en
langvarig reduksjon i sysselsettingsandelen på 0,2 prosentenheter.

– Burde korrigeres

Professor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen, sier til E24 at han ikke vil rope for høyt om hva som ble gjort under krisen, men at det nå er tid for mer gjennomtenkte tiltak. Han trekker fram Danmark som et godt eksempel.

– Man vet ikke hva som hadde hendt ellers, men noen ville beholdt jobben. I Danmark har man tenkt mer i retning av lønnstilskudd. Hvis man på den måten kunne gitt folk arbeid, ville det bidratt til å holde arbeidsmarkedet opp på en bedre måte enn ved permitteringer, sier han.

– I de to store ordningene, permitteringsreglene og kontantstøtten til bedriftene, har man ikke tenkt nok på å holde folk i arbeid. De burde korrigeres.

Professoren sier at disse tiltakene passet godt når det var en total nedstengning, men at de bør tilpasses til en gradvis normalisering av samfunnet.

– Når arbeidsgiver bare betaler for permitteringen i to dager, så er det veldig lettvint i stedet for å prøve å finne arbeid til folk.

Les også

Permittert, men jobber likevel? Da kan du bli straffet.

Ikke lov å jobbe

Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger er også opptatt av å få folk i arbeid.

– Når det gjelder incentiver, så er det absolutt en vei å gå. Det er synd at så mange sitter permittert og ikke har lov å jobbe, når det er mye de kunne ha gjort for å bidra til verdiskapingen i eget selskap, sa hun under paneldebatten.

Hun mene det nå er viktig å tenke på incentivene for verdiskapning og ikke minst omstilling i det videre arbeidet.

At det fortsatt finnes arbeidsoppgaver for en del permitterte, er det ikke tvil om. Flere bedrifter har bedt arbeidstagere om å jobbe på dugnad i permitteringstiden, selv om dette ikke er lov.

Nav har også mottatt uvanlig mange tips om utnyttelse av permitteringsordningene.