495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus

Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake støttekroner uten å gå i minus.

Denne artikkelen er over to år gammel

– De som skal føle seg snurt når de leser gjennom disse tallene, er alle utenom de rike, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.

Da Norge stengte ned ba næringslivet om kompensasjon for tapene pandemien påførte dem. Så langt har staten betalt over 11 milliarder kroner til selskaper som oppgir å ha hatt et stort omsetningsfall under krisen.

Formålet med kompensasjonsordningen er «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen».

Kriseåret ble bedre enn fryktet for mange selskaper, viser E24s undersøkelser basert på leverte årsregnskap for 2020 og innsynsordningene for kontantstøtte.

Bedriftene kunne betalt tilbake totalt 495 millioner kroner de fikk i støtte – uten å gå i minus.

36.521 selskaper har mottatt støtte fra staten i 2020. 7.717 (20 prosent) av foretakene har så langt levert årsregnskap for 2020.

5.016 av disse har hatt et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte.

Altså kunne støtten blitt betalt tilbake uten at selskapene gikk med underskudd.

Betalte tilbake i Danmark, men ikke i Norge

Blant disse er Bestseller AS i Norge som i 2020 fikk 786.170 kroner i støtte fra staten. Regnskapet for 2019/2020 viste et overskudd på 14 millioner kroner.

Selskapet importerer og selger klær til det norske markedet, blant annet til butikkjedene Vila, Vero Moda, Jack & Jones og Only. Anders Holch Povlsen eier og er administrerende direktør i Bestseller. Han er ifølge Forbes Danmarks rikeste mann.

Bestseller AS i Norge selger varer til 235 kjedebutikker og har rundt 400 frittstående kunder.

Administrerende direktør Øyvind Hauge, sier til E24 at hovedselskapet i Danmark tidlig i pandemien måtte få ekstra kapital fra eierfamilien for å sikre driften. Bestseller AS bestemte seg for å betalte tilbake lønnsstøtten de hadde fått fra den danske stat:

– Da Bestseller AS i Danmark sist år avsluttet årsregnskapet besluttet de av egen, fri vilje, og på grunn at et uventet mindre overskudd, å tilbakebetale det beløpet den danske staten hadde stilt til rådighet for å dekke de permitterte medarbeidernes lønn, sier Hauge.

I Norge har Bestseller AS beholdt støtten.

– Noen Bestseller-selskap har kommet seg bedre gjennom pandemien enn andre, men alle har på en eller annen måte blitt driftsmessig påvirket av coronapandemien. Noen av de landene med mange kjedebutikker har hatt en del utfordringer med nedstengninger og permitteringer. Nettopp på grunn av dette har ikke alle selskaper kunne følge Bestseller AS Danmark sitt eksempel, sier den administrerende direktøren.

Bestseller AS i Norge endte også med å ta ut utbytte i fjor som var like stort som overskuddet.

Etter politisk diskusjon i starten av pandemien konkluderte politikerne med at det ikke skulle innføres et utbytteforbud. E24 har likevel spurt Hauge hva som var årsaken til at selskapet besluttet å ta utbytte i fjor, uten å få svar på dette.

Få har betalt tilbake støtte

E24 har kontaktet flere selskaper som har gått med overskudd i 2020 og samtidig mottatt støtte fra staten.

Kleskjeden Lindex har mottatt 10,6 millioner kroner i kontantstøtte. Samtidig leverte selskapet et årsresultat på 20,1 millioner kroner i fjor.

Daglig leder Camilla Pedersen mener årsresultatet ikke kommer som en konsekvens av et sterkt år, men av kostnadskutt og besparelser. Da kjeden mottok støtte våren 2020 trodde ikke Lindex-toppen at året ville ende med overskudd.

– Den gangen var situasjonen ganske dramatisk. Vi sto overfor et fall i omsetning på rundt 45 prosent i mars og april 2020.

– Tenker du at dere trengte støtten når årsresultatet ble såpass bra?

– Jeg mener vi trengte det. Man kan snu om på det og si at vi ikke får noe støtte i 2021 selv om vi har måtte stenge ned mange av butikkene våre. Det har vært et viktig tiltak for å være i stand til å håndtere den utfordrende situasjonen vi befant oss i.

Kleskjeden, som ble stengt ned flere steder i vår, har ikke hatt et stort nok omsetningsfall til å motta støtte i 2021.

Lindex-sjefen mener omsetningsutvikling er et bedre mål enn årsresultat på hvordan selskapene gjorde det i fjor. For Lindex gikk omsetningen tilbake med 2,9 prosent i 2020 sammenlignet med året før. 

– Har dere vurdert å betale tilbake det som har blitt utbetalt av støtte?

– Vi ser jo hele tiden på slike ting, og man må se på helheten. Vi kan ikke ta en totalvurdering før vi er ute på andre siden av denne krisen, sier Pedersen.

Skatteetaten opplyser til E24 at per 4. juni hadde 310 selskaper frivillig tilbakebetalt støtte på til sammen 49 millioner kroner.

1,69 milliarder i utbytte

Da støtteordningen ble etablert var det debatt knyttet til om selskaper som mottar støtte skulle få lov til å ta utbytte eller ikke. Med andre ord: flytte penger ut av selskaper som får støtte.

Kartleggingen viser at av bedriftene som har fått støtte og levert regnskap, har 1.401 selskaper rapportert om et samlet vedtatt utbytte på 1,69 milliarder kroner. 

Noen selskaper E24 har vært i kontakt med viser til at utbytte er konsernoverføringer, fordi pengene går til et annet selskap i konsernet, og ikke direkte til eierne.

Et av dem er opplevelsesselskapet Voss Active som tilbyr utendørsaktiviteter på Voss. Som mange andre selskaper i reiselivet mottok Voss Active støtte fra kompensasjonsordningen i 2020, til sammen 1,4 millioner kroner, ifølge Skatteetatens oversikt.

– Støtten gjorde at de ansatte hadde en trygg og god arbeidsplass å gå til, sier Frode Solbakk, daglig leder og eier av Voss Active.

Selskapet står oppført med et overskudd på 2,1 millioner kroner og et utbytte på to millioner som er overført til morselskapet.

– Vi er en gründerbedrift og alt vi tjener går tilbake til selskapet og reiselivet i Voss, sier Solbakk.

Han forklarer at pengene som står oppført som utbytte i realiteten er en konsernoverføring. Disse skal reinvesteres i et hotell de planlegger å bygge, og er ikke penger som går direkte til eierne.

– Synes dere det er greit å få støtte når man samtidig har et bra år?

– Det er slik ordningen er laget. Staten var med å bidra til at det ble en bra sesong, og støtten gjorde at vi kunne fortsette å satse videre, ta risiko, og ikke bare spinke og spare.

NHH-professor Finn Kinserdal har regnskap som ekspertise. Han sier i likhet med selskapene E24 har vært i kontakt med, at utbytte ikke er ensbetydende med penger som utbetales rett til eierne.

Han stiller spørsmål ved hvorvidt ordningen har vært treffsikker: 

– Hvorfor ga man coronastøtte? Det var vel ikke for å sikre at selskapene gjorde det like bra som før, man skulle unngå konkurser. Noe har gått galt med ordningen når en bedrift som mottar støtte går med overskudd eller har råd til å betale utbytte som er større enn støtten.

Kritisert av fagmiljøet

Fra april 2020 har bedrifter med stort omsetningsfall kunne søke om kontantstøtte fra staten. Kontantstøtteordningen ble først forvaltet av Skatteetaten som skulle gi ut støtte til bedriftene for månedene mars til august.

Til tross for gjentatt kritikk av ordningen fra faglig hold, ble ordningen videreført. 

Den videreførte ordningen var basert på den første, men driftes av Brønnøysundregistrene. Denne ordningen har vart fra 1. september i fjor, og besluttet videreført flere ganger.

Allerede i mai i fjor, kort tid etter at søknadsportalen åpnet, mente et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av samfunnsøkonom Steinar Holden, at det var sterke grunner til å droppe kontantstøtten. Utvalget vurderer de samfunnsøkonomiske effektene av tiltak for å begrense coronasmitten.

«Av hensyn til de uheldige insentivvirkningene er det sterke grunner for at den eksisterende ordningen bør avvikles så raskt som mulig. Samtidig kan det i noe tid fremover være behov for en støtteordning for å forhindre en sterk økning i konkurser og nedleggelser», skrev ekspertgruppen.

Antallet konkurser i 2020 var spådd å gå i taket, men ble i stedet det laveste siden 2012.

E24 har kartlagt hvor mange selskap som har fått kontantstøtte og gått konkurs. I midten av juni er det 431 selskaper, som har fått utbetalt i overkant av 116 millioner kroner. Det tilsvarer rundt én prosent av den utbetalte støtten.

I sin rapport kom Holdenutvalget med forslag til hvordan ordningen kunne utbedres:

«Vi foreslår en revidert ordning der kompensasjonen baseres på lønnsutgifter i tillegg til faste utgifter, med lavere sats. En slik ordning vil innebære at økte lønnsutgifter isolert sett bidrar til økt støtte, slik at det blir billigere for bedriftene å øke sysselsettingen.»

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret har også vært kritisk til virkningen av kontantstøtteordningen. I mai i fjor sa han til E24 at ordningen i kombinasjon med endringene i permitteringsregelverket «har gjort det lite lønnsomt å holde folk i jobb dersom omsetningen gikk ned i perioden under corona.»

E24 har fremlagt tallene for næringsminister Iselin Nybø (V), som er ansvarlig for kontantstøtteordningen. Ministeren sier hun er glad for at det ser ut til å ha gått bra for mange i næringslivet.

På spørsmål om hvor treffsikker ordningen er og har vært sier Nybø:

– Dette er en ordning som på ingen måte er perfekt. Det er en bred ordning som skal treffe hele næringslivet. Vi klarer ikke skreddersy den. Den må være generell og bred. Men kritikken har stort sett vært motsatt: At man har fått for lite.

– Sosialiserer tap

E24 har presentert tallene for Kalle Moene som er økonom og professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Han mener kontantstøtteordningen burde vært endret:

– Tallene viser at det er veldig stort behov for å diskutere måten denne tildelingen ble gitt på. Jeg synes det er en interessant oversikt, og vil få åpenbare politiske etterspill, sier Moene.

– Det er akkurat som om man satte likhetstegn mellom å redde eierne og å redde bedriftene. Men det er godt mulig at man kunne reddet bedriftene samtidig som de nåværende eiere måtte ta noen tap, fortsetter han.

Professoren er tydelig på at kontantstøtteordningen er for betingelsesløs, og at støtte til bedriftene både kunne og burde vært gitt på andre måter:

– Man burde absolutt gjort endringer. Den nye støtten kunne man gitt som betingede lån. Det er så mange måter å gjøre det på – inklusiv endringer i ansattes eierandeler i næringslivet, men her blir én måte valgt systematisk, raskt og nesten uten motforestillinger.

Moene mener ordningen i praksis fungerer som en forsikring av eierne, og ikke som en forsikring av vanlige folk.

– Det er rart om eierne skal få hele oppsiden hver gang det går oppover, men skal ha beskyttelse på nedsiden. Dette er jo en mulig nedside i en global verden, at man kan få denne typen dramatisk smitte med de konsekvensene det har. Det er en tendens til at man sosialiserer tap, men privatiserer gevinster, sier professoren.

Han understreker at dette ikke bare er en kritikk av regjeringen, men også en bred kritikk av manglende diskusjon i det politiske miljøet.

– Favoriserer eiere

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, har lenge vært en aktiv kritiker av kontantstøtten. Han mener ordningen burde vært et lån, som tilbakebetales av de selskapene som ender med overskudd.

Bedriftene som hittil har levert regnskap har fått utbetalt til sammen 857 millioner kroner i kontantstøtte. Med en ordning lik den Næss skisserer kunne 58 prosent (495 millioner) av støttekronene blitt tilbakebetalt til staten uten at selskapene endte i minus.

– Det er forståelig at ordningen ble som den gjorde i starten av krisen, men nå har man hatt god tid til å utrede, og da er det vanskelig å forstå at det ikke ble gjort noe underveis.

Tidlig i krisen ventet regjeringen at kontantstøtteordningen ville koste 50 milliarder kroner. Så langt har man brukt 11 milliarder, og Næss tror det at summen ble så mye mindre enn man anslo kan være en av årsakene til at politikerne ikke har endret ordningen.

Han sier kontantstøtten favoriserer eiere som i mange tilfeller kunne hentet finansiering fra banken eller i finansmarkedene.

– De som skal føle seg snurt når de leser gjennom disse tallene er alle utenom de rike. Folk som er rike og som eier selskaper må godta at det noen ganger går bra og noen ganger går dårlig.

De første tallene

E24s undersøkelser viser hvordan det har gått med 7.700 selskaper som hittil har levert regnskap.

Ikke alle 34.000 bedrifter som har mottatt støtte er regnskapspliktige. Basert på selskaper som er registrert i Vismas regnskapsoversikt BizWeb er det rundt 18.600 gjenstående selskaper man kan forvente at kommer til å levere. Disse har mottatt til sammen mottatt 90,5 prosent av den totale kontantstøtten for 2020.

Blant annet har få selskaper i restaurant, uteliv og hotellbransjen levert årsregnskap for fjoråret. Disse selskapene er blant dem som ble hardest rammet av tiltakene knyttet til pandemien.

* E24s tall ble sist oppdatert 16. juni 2021.