Yara-sjefen etterlyser plan for kraftsluk
(E24) Yara-sjef Svein Tore Holsether er bekymret for at kommuner legger til rette for økt strømforbruk, men selv sier nei til kraft. – Et problem.
I tillegg til å lede Yara er Svein Tore Holsether også president i arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Han har flere ganger gått ut og etterlyst planer for å sikre at Norge har nok kraft til det grønne skiftet.
Nå er han bekymret for en utvikling der kommuner ønsker nye kraftforbrukere velkommen, men overlater til andre kommuner å bygge ut den nødvendige kraften.
– Kommuner sier ja til kraftkrevende industri på den ene siden, men nei til å bygge ut den kraften som industrien trenger. Det er et problem, og en prinsipiell debatt jeg mener det er på tide at vi tar, sier Holsether til E24.
Partiet Rødts forslag til løsning er å gi Stortinget makt til å si nei til nye storforbrukere av strøm. Holsether vil heller sikre at det er nok strøm.
– Alt hadde vært løst hvis vi fikk fortgang på kraftproduksjonen. Det er det som er knappheten her, svarer Holsether.
Her vil de sprenge vekk flere øyer
– Lemper byrden over på andre
Yara-sjefen trekker frem et eksempel: kraftselskapet Å Energi får nei til å bygge vindkraft på land i Agder, men samtidig bygger man ut batterifabrikken Morrow som vil trenge mye kraft.
Det finnes liknende eksempler mange steder i Norge, mener han.
– Vi må ta debatten om hva vi skal gjøre med dette.
En annen illustrasjon er Skien og Porsgrunn, som begge sier nei til vindkraft selv om det trengs mye kraft lokalt. Google i Skien skal bruke 2 terawattimer (TWh) årlig fra 2026, og Yara i Porsgrunn trenger på sikt 4 TWh årlig til klimakutt.
– Dette må løftes på nasjonalt nivå. Det skal være lokal selvråderett, men med makten til å si nei til kraft følger det også et ansvar. Da kan man ikke bare si ja takk til ny industri, og så lempe byrden med å bygge ut kraft over på noen andre, sier Holsether.
Ole kan bli rik. Men han nekter å selge.
– Bygges ut nesten ingenting
Yara-sjefen er redd at Norge ikke når klima- og industrimålene sine. Utslippene skal kuttes med 55 prosent innen 2030, men bare fem prosent er kuttet så langt.
– Det skal skje ganske mye frem til 2030. Med tidslinjene for kraftutbygging så må beslutningene i praksis tas nå. Vi skal også øke eksporten fra fastlandet med 50 prosent. Da trenger vi storstilt utbygging av kraft, sier han.
I fjor ga Energikommisjonen råd om å sette et mål om utbygging av 40 terawattimer (TWh) innen 2030. Miljødirektoratet sier det trengs 34 TWh kraft for å nå klimamålet for 2030.
Men Stortinget har ikke satt noe kraftmål for 2030, og det bygges for tiden ut svært lite kraft.
– Det bygges ut nesten ingenting. Det er rundt 0,3 TWh under bygging. Statkraft har lansert store utbyggingsplaner, men det gir bare tre TWh, under en tidel av det vi trenger innen 2030. Og ikke alt vil komme før 2030, sier Holsether.
Dagens kraftoverskudd på 15–20 TWh vil skrumpe inn, tror NVE og Statnett. Holsether frykter at ny kraft først kommer på plass noen år etter 2030, og at det vil koste strømkundene mye.
– Effekten av dét vil da ha truffet både husholdninger og industri på en måte som vil svi ganske kraftig.
Dette området har skapt full krangel
– Naboen kommer ikke til å gjøre det
Når det er knapphet på kraft så kan man ikke frakoble nye klima- og industriprosjekter fra den kraftutbyggingen som må til for å gjennomføre dem, mener Holsether.
– Det må vi ha en prinsippdiskusjon om. Kan kommunene kjøre på med nye kraftkrevende prosjekter uten å ta konsekvensen i form av ny kraftutbygging, og så bare stole på at naboen gjør det? For naboen kommer ikke til å gjøre det, sier han.
– Selv i industrikommuner som Høyanger og Porsgrunn er det vindkraftmotstand. Hvis befolkningen ikke ser noen sammenheng mellom industri og kraft så ser det kanskje mørkt ut for industrien?
– Der tar jeg selvkritikk. Da har jeg ikke lykkes i å forklare sammenhengene og hvor viktig dette er for jobbskaping.
Frykter utflagging
– Det kan bli større aksept for kraftutbygging hvis industri blir lagt ned eller flytter ut?
– Det er akkurat det jeg er redd for og håper vi unngår. Det er en fare for at man må få en krise hvor fabrikkene stenges ned og flytter ut før man gjør noe, sier Holsether.
– Det har jeg også advart EU og Ursula von der Leyen om. Hvis industrianlegg med 30–40 års horisont flytter ut, så flytter de ikke lett tilbake.
Ove hadde drømmehytten. Så kom turbinene.
– Dere trenger selv 4 TWh i Porsgrunn. Er det bare fordi du trenger kraft selv at du sier dette?
– Nei, dette er et bredere engasjement enn det. Dette er ikke noe vi tar opp bare på grunn av Yaras prosjekt, vi ser de samme utfordringene over hele landet. Jeg vil ikke isolere dette til bare å handle om Herøya.
