Frykter nye strømprisområder: – Et skrekkscenario

(E24) Norges prisområder for strøm kan bli endret, og industriaktør frykter høye priser til alle i det nye området.

Yara på Herøya og Google i Skien er blant aktørene som kan øke kraftforbruket i Grenland mye. Lokal industri frykter at regionen skal bli flyttet inn i samme prisområde som Oslo, og at området kan få landets dyreste strøm.
Publisert: Publisert:

Norge har i dag fem prisområder for strøm, men nye utfordringer i nettet kan gi endringer, ifølge Statnetts områdeplaner.

Selskapet som driver det norske kraftnettet vurderer blant annet å dele Norges nordligste prisområde i to. Statnett vurderer også å flytte Grenland inn i samme prisområde som Oslo. Dette er et område med mye tungindustri, hvor aktører som Google og Yara har planer som kan øke forbruket mye.

De mulige endringene bekymrer Sverre Gotaas, som er leder for Herøya Industripark i Porsgrunn.

– Det er et skrekkscenario, og det er høyst sannsynlig, sier Gotaas til E24.

Sverre Gotaas er administrerende direktør i Herøya Industripark i Porsgrunn. I bakgrunnen ligger et av Yaras fabrikkanlegg.

– Når kan det skje, tror du?

– I hvert fall når Google slår på strømmen. Og hvis Yara gjør alvor av å utvikle anlegget sitt med elektrolyse, så kommer det i hvert fall til å skje, sier han.

Første fase av Googles datasenter i Skien krever inntil 2 terawattimer (TWh) strøm fra 2026. Frem mot 2030 ønsker Yara opp mot 5 TWh til å erstatte gass med hydrogen på ammoniakkanlegget på Herøya. Totalt tilsvarer dette rundt fem prosent av Norges totale strømforbruk.

– Helt ødeleggende

Gotaas frykter at et eventuelt felles strømprisområde med Grenland og Oslo vil få høy strømpris.

– Det blir det dyreste området i Norge, sier han.

– Hva tenker du om det?

– Det er jo helt ødeleggende for industrien, i hvert fall. Og sikkert ikke morsomt for deg og meg som bor her heller.

For å motvirke behovet for nye prisområder trengs det flere kraftlinjer, påpeker han.

Dette har ikke noe med kraftproduksjonen å gjøre, prissonene kommer fordi det er for lite overføringskapasitet mellom sonene, sier Gotaas.

– Statnett gjør det de kan og jobber hardt med å få på plass nye linjer, men det er en periode nå hvor de ikke klarer å få bygget ut raskt nok. Etter 2030–2035 begynner det å likne på noe.

Dagens fem prisområder for strøm i Norge. Etter hvert som kraftforbruket endrer seg kan det bli endringer i prisområder. Blant annet vurderer Statnett om Grenland bør flyttes fra NO2 til NO1, og om det nordligste prisområdet bør deles i to, med et eget prisområde fra nordlige Nordland og nordover.

– Omfattende formell prosess

Konserndirektør for kraftsystem og marked Gunnar Løvås i Statnett bekrefter at prisområdene kan endre seg hvis forholdene i nettet endrer seg.

– Det vil være en ganske omfattende formell prosess med innspill fra berørte parter før man eventuelt kan endre prisområdegrensene, som igjen skal godkjennes av RMERMEReguleringsmyndigheten for energi (RME) er en uavhengig reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge, og er organisatorisk sett en del av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). RMEs hovedmål er å «fremme et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked og et velfungerende kraftsystem»., sier Løvås.

Konserndirektør for kraftsystem og marked Gunnar Løvås i Statnett.

Hvis kraftforbruket i Grenland øker mye, vil det bli utfordrende å få nok kraft inn til østlandsområdet fra kraftverkene på sørvestlandet, inkludert kraft fra eventuell havvind, påpeker han.

Tidligere har det vært utfordrende å få flyttet kraft gjennom Østlandet og ned mot sør.

– Nå blir det mer utfordrende andre veien. Men dette henger veldig nøye sammen med hvor raskt og mye forbruket i Grenland endrer seg, og hvor raskt vi får bygget kraftledningen fra Sørlandet til Grenlandsregionen, sier Løvås.

– Statnett vurderer nordlige Nordland, Troms og Finnmark som eget prisområde. Hvorfor kan det bli nødvendig?

– Det er litt av den samme logikken. Dagens NO4 er et enormt stort prisområde, geografisk sett. Det kan være perioder hvor nesten all produksjonen foregår ned mot grensen mot Trøndelag, mens det er ventet mye nytt forbruk i andre enden i Finnmark, sier Løvås.

– Å dele opp markedet i to vil være et tiltak for å sikre bedre balanse mellom produksjon og forbruk i de ulike områdene, sier han.

– Vil påvirke prisene

Det kan bli høye priser i eventuelle nye prisområder, ifølge direktør Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi.

– Hvis man etablerer nytt stort forbruk i et prisområde, så vil det påvirke prisene. Det må noen betale for, inntil man får utjevnet dette med ny produksjon i det nye prisområdet, sier Lockert til E24.

– Hvor sannsynlig er det at et eventuelt sammenslått NO1 med Oslo og Grenland blir et høyprisområde?

– Det vet jeg ikke. Men det er sannsynlig at prisene vil stige i områder hvor forbruket øker mye. Den eneste måten å gjøre noe med dette på er å øke produksjonen, sier han.

– Et stykke frem i tid

Statnett-direktør Gunnar Løvås mener det er urealistisk å starte et formelt arbeid med å endre prisområdet der Grenland ligger før om ett eller halvannet år.

– Dette ligger et stykke frem i tid, og da vil vi også vite mer om forbruksutvikling og produksjonsplaner i området, hva som skjer med havvind og om vi får konsesjoner til nye linjer, sier han.

Det er begrensninger i kraftsystemet. Øker kraftforbruket i enkelte områder mye, kan nye prisområder gjøre det enklere å drive nettet.

– Det er viktig å si at selv om vi skulle få flere prisområder, så betyr ikke det at det blir større prisforskjeller. Nye områder vil gjøre oss i stand til å utnytte systemet bedre, og det skal gi lavere prisforskjeller. Det er forbruk og produksjon som avgjør om det blir høy eller lav pris, sier Løvås.

– Et prisområde som gir riktig pris vil også gi signaler om å øke produksjonen og bidra til å balansere kraftsystemet i områder med kraftunderskudd.

Kraftutbygging er omstridt. Det har blant annet vært vanskelig å få bygget ut ny vindkraft på land de siste årene. NHO frykter kraftmangel og høye strømpriser, og tar sammen med LO til orde for økt utbygging.

Strømprisene i Sør-Norge har nådd nye høyder etter energikrisen i Europa de siste årene. Analysemiljøene venter lavere priser fremover, men høyere enn før krisen. Blant annet venter NVE strømpriser på 80 øre kilowattimen i 2030, som er to til tre ganger det som var normalt før 2021.

Venter nytt nordnorsk prisområde

– Hva skal til for at Troms og Finnmark blir eget prisområde?

Det kan skje hvis Melkøya og andre store kunder øker sitt forbruk mye. Det er begrenset overføringskapasitet for strøm inn til området, sier Knut Lockert i Distriktsenergi.

Han tror det er ganske sannsynlig med et nytt prisområde i dette området.

– Sånn det ser ut nå, er det vanskelig å se for seg et eget prisområde i Troms og Finnmark uten at prisene stiger, sier han.

Regjeringen ønsker å møte økt forbruk i Finnmark med mer vindkraft.

– Det vil være med å trekke prisene nedover. Men det vil jo være en del timer med lite vindkraft, og da kan det bli høye priser i dette området, fordi kapasiteten for leveranser sørfra er begrenset, sier Lockert.

Daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.

Har bedt om plan

– Hva får det å si for systemet hvis Norge får to nye høyprisområder, Østlandet inkludert Grenland, samt Troms og Finnmark?

– Vi kommer til å fortsette å ha svært varierende kraftpriser avhengig av hvor du bor. Det syns ikke vi noe særlig om, sier Lockert.

Distriktsenergi har derfor bedt Statnett legge frem en tydelig plan for å motvirke prisforskjellene.

– Vi har bedt Statnett presentere hvilke tiltak de gjør for å utjevne prisene, slik at folk kan se at man forsøker å løse disse utfordringene, sier Lockert.

Publisert: