Ber Stortinget vurdere kraftsluk: – Politikerne må evne å si nei
(E24) Stortinget må vurdere alt nytt kraftforbruk over en viss størrelse, mener Sofie Marhaug (R). – Behov for politisk diskusjon om store, kraftkrevende prosjekter.
Frykt for kraftmangel og dyr strøm har den siste tiden ført til debatt om flere kommende kraftsluk.
Blant disse er Equinors elektrifisering av Melkøya, Googles datasenter i Skien, et Tiktok-datasenter i Hamar og Løten, Fortescues planer om ammoniakkproduksjon i Bremanger, samt elektrifisering av sokkelen.
Nå foreslår Rødt at Stortinget skal ta stilling til hvilke storforbrukere som skal få koble seg til det norske kraftnettet.
– Vi mener at dagens system ikke fungerer, sier Sofie Marhaug i Rødt til E24.
Nettselskapene har plikt til å koble alle som ønsker det til kraftnettet. Og det er førstemann til møllen for å få tildelt kapasitet.
Rødt foreslår at Stortinget skal ta stilling til alt kraftforbruk på mer enn 25 megawatt (MW). Dette tilsvarer et årlig strømforbruk på inntil 0,22 terawattimer (TWh).
– Hvis vi skal si ja til alt, så kan vi gå mot kraftunderskudd, eller rasere naturen ytterligere, fordi det vil kreve stor kraftutbygging. Det er behov for politisk diskusjon om store, kraftkrevende prosjekter, sier Marhaug.
Her vil de sprenge vekk flere øyer
– En begrenset ressurs
Marhaug trekker frem Googles datasenter i Skien som et eksempel på et stort kraftsluk som burde vært avgjort av Stortinget.
Google-anlegget vil kreve 2 TWh strøm årlig i første fase, eller rundt 1,5 prosent av Norges totale kraftforbruk.
– Store datasenterprosjekter og hydrogen- og ammoniakkfabrikker krever diskusjoner om hva de bidrar med av arbeidsplasser og hvordan de påvirker klima og natur. Kraft er en begrenset ressurs, og dette er viktige samfunnsspørsmål, sier Marhaug.
Ole kan bli rik. Men han nekter å selge.
– Blir en del prosjekter
Stortinget har satt liknende grenser på andre områder. For eksempel skal Stortinget ta stilling til alle olje- og gassprosjekter med investeringer på over 15 milliarder kroner.
– Blir det ikke veldig mange prosjekter å vurdere for Stortinget?
– Det blir en del prosjekter å vurdere. Men jeg tror det er bedre enn alternativet, som er å la tilfeldighetene bestemme kraftsituasjonen i fremtiden, i det jeg vil kalle et markedsliberalt anarki rundt en knapp ressurs, sier Marhaug.
Ifølge Rødt hadde Norge en slik grense før 1990, der prosjekter som krevde kapasitet på mer enn 5 megawatt måtte behandles på politisk nivå.
– Vi setter en grense på 25 megawatt, etter å ha sett på de søknadene som ligger inne. Veldig mye eksisterende industri og mindre datasentre vil nok havne under den grensen, men vi mener at Stortinget bør ta stilling til de største prosjektene, sier Rødt-representanten.
Dette området har skapt full krangel
– Må begynne å si nei
– Blir det ikke vanskelig for politikerne å velge mellom prosjekter som elektrifiseringen av Melkøya, Googles datasenter i Skien, ammoniakkfabrikk i Svelgen eller TikToks datasenter på Hamar?
– Politikerne må ansvarliggjøres. De må begynne å si nei. Nå er prinsippet at alle skal få ja. Dette forslaget vil være et skritt i riktig retning, hvor politikerne må evne å si nei, sier Marhaug.
– Hvis du for eksempel hadde behandlet Googles datasenter i Stortinget, ville det ha ført til mer demokratisk debatt. Nå skjer sånt i det stille, og så må folk bare leve med konsekvensene, som at man kanskje må si nei til kraftbehov i industrien på Herøya, sier hun.
Den store lupejakten
Ønsker svært mye kraft
Norge har i dag om lag 15–20 terawattimer (TWh) i kraftoverskudd i et normalt år.
Statnett har så langt reservert kapasitet i nettet som ville øke Norges kraftforbruk med 60 TWh eller over 40 prosent hvis alt ble tatt i bruk.
– Det krever så store inngrep i naturen at det ikke er ønskelig. Derfor må vi prioritere strengere politisk. Vi kan ikke behandle naturen som en utømmelig ressurs, sier Marhaug.
– Men vi kan bare bygge oss ut av dette med mer kraft?
– Nei, det mener jeg at vi ikke kan. Det går på bekostning av naturen. Det finnes noen muligheter for bedre krafttilgang uten store naturkonsekvenser, som energieffektivisering, solenergi og oppgradering av vannkraft, men de monner ikke hvis man skal si ja til alt, sier hun.
Ove hadde drømmehytten. Så kom turbinene.
Vil prioritere arbeidsplasser og natur
Regjeringen foreslo i fjor at nettselskapene skulle ta hensyn til kraftkrevende prosjekters modenhet når de fordeler nettkapasitet.
Men fortsatt er det førstemann til møllen, og det skilles ikke mellom «verdige» og «uverdige» formål.
Rødt foreslår at kraftkrevende prosjekter i stedet må vurderes etter samfunnsnytte, og foreslår kriterier som arbeidsplasser, klima og natur.
Partiet har også tidligere etterlyst strengere prioritering av kraften, og vil si nei til ytterligere elektrifisering av sokkelen og kryptovalutautvinning.
Rødt gjentar også disse forslagene, som nå legges frem for Stortinget.
Energiminister Terje Aasland har tidligere omtalt Rødts krav om stans av elektrifiseringen som «misforstått klimapolitikk».
