BT får kritikk av PFU

Pressens faglige utvalg mener BT ikke tok tilstrekkelig forbehold i omtalen av den såkalte Lunde-saken.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Pressens faglige utvalg uttaler følgende:

Klagen gjelder en NTB-artikkel publisert av Bergens Tidende (BT) på nett. Artikkelen henviste til Medier24s omtale av at Mina Ghabel Lunde, på publiseringstidspunktet mediejournalist i Dagens Næringsliv (DN), hadde tvitret anonymt som @fruhjort. I denne sammenheng het det at DN-journalisten har kritisert og rettet «verbale spark mot både kilder, sjefer og kolleger».

Klager er Mina Ghabel Lunde, som mener BT har videreformidlet udokumenterte påstander fra Medier24 som det ikke er dekning for. Etter klagers mening har BT heller ikke utvist tilstrekkelig omtanke og saklighet i publiseringen.

Videre mener klager hun skulle blitt kontaktet for samtidig imøtegåelse av beskyldningene som fremkommer i tittel og ingress.

Bergens Tidende påpeker at artikkelen er «en sekundærpublisering» som bygger på en troverdig og seriøs nyhetsformidler. Selv om mediene kan sitere hverandre, erkjenner BT sin plikt til å gjøre en selvstendig presseetisk vurdering, noe redaksjonen mener er gjort. Slik BT ser det, er det dekning for det publiserte blant annet gjennom Twitter-meldingene som er gjengitt i Medier24. BT mener også klager må stå ansvarlig for innholdet i de publiserte meldingene, så lenge hun er den eneste som har bekreftet sin medvirkning til kontoen.

Etter BTs mening har saken offentlig interesse, og redaksjonen mener det er utvist omtanke i publiseringen. Hva gjelder retten til imøtegåelse, peker BT på at det er vektlagt at klager ble gitt dette av Medier24, og at deler av klagers svar er gjengitt. For øvrig viser BT også til NTBs svar i den parallelle klagesaken (PFU-sak 180/16).

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klager har bekreftet å ha bidratt til den omtalte Twitter-kontoen @fruhjort. Gitt klagers rolle som journalist, og selv underlagt de presseetiske reglene, mener utvalget det var betimelig å stille spørsmål ved hennes «@fruhjort-aktivitet». Utvalget forstår at mediedekningen av saken har vært en belastning, men mener likevel at søkelyset er noe klager måtte akseptere.

Utvalget merker seg at den påklagede artikkelen er en sitatsak, hentet fra NTB. Slik utvalget ser det, må pressen selvsagt kunne sitere og videreformidle stoff fra både redaktørstyrte medier og andre kilder. Utvalget vil likevel minne om at dette ikke innebærer at mediet som publiserer kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for blant annet å vurdere og kontrollere opplysningene som videreformidles (jf. VVP 3.2). Utvalget noterer seg da også at BT erkjenner sitt presseetiske ansvar og mener at opplysninger er kontrollert. Etter utvalgets mening kan det heller ikke stilles de samme krav til faktakontrollen for mediet som siterer, som til opphavsredaksjonen.

Et avgjørende moment må være hvorvidt det tydelig fremgår hvor opplysningene og påstandene kommer fra, at det siteres samvittighetsfullt, og at partenes syn kommer frem. Utvalget vil samtidig påpeke at redaksjoner som siterer andre medier, også bør vurdere å velge en mindre konstaterende stil eller ta forbehold i videreformidlingen.

Utvalget merker seg at artikkelen inneholder tydelige henvisninger til Medier24, som er opphavsredaksjonen bak saken. Videre noterer utvalget seg at BT også legger til grunn at klager fikk imøtegåelse av Medier24, og at BT har gjengitt essensen i hennes svar.

Samtidig må utvalget konstatere at klager gjennom tittel og ingress anklages for å ha kritisert og rettet verbale spark mot kilder, sjefer og kolleger anonymt på Twitter. Utvalget er kjent med at klager har innrømmet å ha stått bak noe av kritikken @fruhjort har rettet mot VG-kommentator Anders Giæver, en person klager også har benyttet som kilde i egne saker. I det lyset mener utvalget det fins tilstrekkelig dokumentasjon for å påstå at klager har kritisert kolleger og kilder på Twitter.

Det fins imidlertid ingen dokumentasjon for at klager har rettet verbale spark mot sine sjefer. Utvalget registrerer at BT mener det var dekning for påstanden, fordi klager har bekreftet sin medvirkning til @fruhjort, samt at redaksjonen også mener Medier24, som BT (og NTB) har sitert, er en troverdig kilde.

Selv om det her handler om en sitatsak, der man ikke kan forvente den samme faktakontrollen og dokumentasjon som hos opphavsredaksjonen, mener utvalget det må stilles krav om at siteringen ikke går lenger enn det er dekning for, og at mediet velger en mindre konstaterende stil og tar forbehold der dette er presseetisk påkrevet. Slik utvalget ser det, har BT ikke gjort det. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Bergens Tidende har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 27. september 2016

Alexander Øystå, Liv Ekeberg, Kirsti Husby, Ellen Ophaug, Eva Sannum, Nina Fjeldheim

• Les hele kjennelsen til PFU her.