BT felt for brudd på god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg konkluderer med at BT har brutt Vær varsom-plakaten på to punkter da avisen omtalte at PR-byrået Geelmuyden Kiese utførte oppdrag for Norsk Breddefotballforening.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Klagen gjelder to artikler i Bergens Tidende (BT), publisert både på nett og i papir. I artiklene ble Norsk Breddefotballforening (NBF) omtalt som kritiker av Norsk Tipping og en som «støtter Betsson i media». Det fremkom også at Betsson har betalt oppdrag som PR-byrået Geelmuyden Kiese (GK) har utført for breddefotballforeningen.

Klager er Norsk Breddefotballforening (NBF) ved styreleder, som mener BT har publisert «uriktige påstander» og gitt «en uredelig fremstilling» av foreningen, samt tillagt NBF meninger den ikke har. Etter klagers mening er BTs omtale også tendensiøs når avisen presenterer saken «som avsløring av ’hemmelige’ bindinger». Videre mener klager omtalen kan ha opphav i en «drittpakke», og at timingen ikke er tilfeldig; fotballtinget åpnet dagen etter, og et negativt medieoppslag om NBF var gunstig og beleilig for dem som misliker NBFs idrettspolitiske arbeid. Slik klager ser det, har BT også publisert påstander klager skulle fått imøtegått. Klager anfører at BT dessuten fremstiller det som om det er gjennomført et intervju, når det handler om en bakgrunnssamtale, samt at styreleder ikke er sitert korrekt.

Bergens Tidende avviser klagers anførsler, og mener derimot det er dekning for det publiserte. BT viser her blant annet til hva klager har uttalt til media. BT erkjenner imidlertid å ha publisert én feil, men påpeker at den ble rettet på nett samme kveld, og på papir dagen etter. Videre opplyser BT at artiklene er blitt til på ordinært journalistisk vis. Etter BTs mening ble det også gjennomført et vanlig intervju med klager i forkant av publiseringen; det ble stilt spørsmål om det publiserte, og det ble aldri avtalt sitatsjekk eller sagt noe om at det var en bakgrunnssamtale. BT påpeker også at klager er medievant. For øvrig mener BT omtalen er saklig, og at klager har fått flere muligheter til å uttale seg, men har avvist slike tilbud, og at det ikke kan hindre avisens nyhetsdekning.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at BT har rettet søkelyset mot mulige kritikkverdige forhold, og minner om at dette tilligger pressens samfunnsrolle. Utvalget merker seg også at klager gjennom BTs bildebruk, titler og ingresser har fått en sentral plass i presentasjonen av forholdet. Å havne i et kritisk søkelys, er ubehagelig. Spørsmålet, slik utvalget ser det, er om BT har dekning for påstandene og har gitt klager en «fair» behandling og mulighet til å bidra med opplysninger som kan balansere saken, slik at klager likevel må tåle denne vinklingen.

Når det gjelder hva som skjedde forut for publisering, noterer utvalget seg at partene er enige om at det ble gjennomført en telefonsamtale, og at klager da var fullt klar over at hun snakket med en BT-journalist. Partene er imidlertid sterkt uenige om samtalen var et intervju eller kun en bakgrunnssamtale. På bakgrunn av det foreliggende materialet, må utvalget konstatere at påstand her står mot påstand. Utvalget kan derfor vanskelig konkludere om hva som faktisk skjedde. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag minne om at det er mediets ansvar å klargjøre premissene i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter, jf. punkt 3.3 i Vær varsom-plakaten (VVP).

Etter utvalgets mening fremsettes det i den første artikkelen ingen sterke beskyldninger som utløser klagers imøtegåelsesrett, som omtalt i VVP-punkt 4.14. Imidlertid mener utvalget at det var nødvendig å ta kontakt med klager, ut ifra kravet til kildebredde og -kontroll av opplysninger (jf. VVP 3.2).

Utvalget konstaterer også at BT var i kontakt med klager. Ut fra det foreliggende materialet ser utvalget imidlertid ikke at BT tok opp påstandene og fremstillingen av klager i titler og ingress som kritiker av Norsk Tipping og en som støtter Betsson. Utvalget merker seg at klager avviser påstandene. Etter utvalgets mening er det også forskjell på å være kritisk til rammebetingelsene og systemet med spillmonopol, og kritiker av Norsk Tipping. Utvalget har dessuten problemer med å se hvordan BT har dekning for påstanden om at klager støtter Betsson. Klager avviser at det foreligger noe samarbeid med Betsson, og utvalget er ikke enig i at deltakelse på et seminar og et uttrykt ønske om dialog, er ensbetydende med at man støtter parten som inviterer til seminar og dialog. Utvalget viser her til VVP 4.4, om å sørge for at titler og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, samt VVP 3.2, om å kontrollere at opplysningene som publiseres er korrekte.

Når det gjelder den andre artikkelen, merker utvalget seg at klager ble kontaktet for samtidig kommentar til en uttalelse om at NBF fremstår som «nyttige idioter for Betsson», noe som strengt tatt handler om en meningsytring som utløser retten til å svare i ettertid (jf. VVP 4.15). Utvalget stusser derfor noe over at klager ikke ble forelagt den sterkere beskyldningen om at NBF «seiler under falskt flagg». Samtidig ser utvalget av dokumentasjonen som er fremlagt, at det er grunn til å tro BT på at klager fikk flere muligheter til å uttale seg etter første publisering, men at klager avslo.

Bergens Tidende har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.4 i Vær varsom-plakaten.

Oslo, 29. november 2016
Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Martin Riber-Sparre, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Erik Schjenken

• Les hele kjennelsen til PFU her