Derfor sier vi nei til gigantprosjektet

Etter Vigilo-skandalen burde Bergen kommune være mer forsiktige.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nok en gang er strekningen mellom Bergen og Voss nedprioritert. Det mangler penger, kan myndighetene fortelle oss, og en rassikker veiforbindelse må utsettes til 2024.

Da virker det underlig at de samme myndighetene tilsynelatende har penger å bruke på et digitalt gigantprosjekt, anslått til å koste mellom 20 og 30 milliarder. Av Aftenpostens avsløringer den 16. juli fremgår det at dette er penger som sitter svært løst.

I bystyremøtet den 24. juni tok Senterpartiet, Rødt, FNB og Pensjonistpartiet til orde mot å signere «intensjonserklæring» om «Akson» – et felles journalsystem for helsepersonell og innbyggere utenfor Midt-Norge. Vi mener at kommunen burde – og fortsatt bør – stille seg kritisk til «Akson Journal AS».

Den svimlende kostnaden gir i seg selv grunn til å sperre opp øynene. Men hvorfor gjelder den bare kommunene utenfor Midt-Norge? Svaret er at Helse Midt-Norge er i ferd med å utvikle sitt eget pasientjournalsystem. Akson er ment å være en felles nasjonal journalløsning. Det er – logisk nok – umulig, når Midt-Norge ikke er med.

Bergen kommune har erfart at det å erstatte mange digitale systemer med ett svært, ikke nødvendigvis er en god idé. Med Vigilo-skandalen friskt i minne, vet vi at avvik kan skje. Risikoen for feil med alvorlige konsekvenser er logisk nok betydelig høyere i en fellesløsning med én leverandør, enn den vil være med desentraliserte journalsystemer.

Kun Danmark har prøvd på noe liknende som Akson. På 2000-tallet ble det tatt initiativ til å oppgradere elektronisk pasientjournal-systemene til en felles journalløsning for hele det danske helsevesenet. Etter nesten et tiår med utprøving måtte man imidlertid erkjenne at denne strategien var en fiasko.

Eksterne kvalitetsrapporter om «Akson», inkludert den som kom dagen etter bystyrets møte, konkluderer med at «den samlede risiko knyttet til løsning og gjennomføring [er] meget høy.»

Den norske legeforening er også sterkt kritiske til Akson. De har uttalt at problemet med helsesektorens ulike elektroniske pasientjournaler, er mangel på samhandling. Det er ufordelaktig at helsetjenestene ikke har felles tilgang til pasientinformasjon og legemiddelliste. Men Akson løser ikke dette. Samhandling skal utredes i mange år til og med uavklart kostnad.

Så kan en fortsatt insistere på at det ikke spiller noen rolle om Akson er verdens dårligste avtale, så lenge intensjonserklæringen er uforpliktende.

Men når over halvparten av kommunene utenfor Midt-Norge har tenkt det samme, kan Bent Høie endelig få de 22 milliardene han trenger fra Stortinget for å sette i gang prosjektet for fullt. Og om den enkelte kommune på et senere tidspunkt velger å hoppe av toget, er det til syvende og sist skattebetalerne som må betale.

Da ønsker vi oss heller at veien som har forårsaket 50 dødsulykker bare siden 90-tallet, blir sikret én gang for alle.