Pasienter skal ikke være kasteballer i systemet

Irene Ahnélls historie er viktig og gjør sterkt inntrykk på meg.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Bergens Tidende 11. januar skriver Irene Ahnèll om hvordan ingen vil ta ordentlig ansvar for oppfølgingen etter en ulykke, der datteren fikk en hjerneskade. Historien hennes gjør sterkt inntrykk på meg. Ingen pårørende skal måtte møte slik manglende koordinering i helsetjenesten.

Dessverre er ikke Ahnèll alene om disse erfaringene. Det er stor variasjon i hvilket tilbud pasienter får, spesielt i rehabiliteringen etter den akutte fasen.

Les også

Irene Ahnéll: «Vi har kjempet for hjelp siden 2018. Det er å skrike i orkans motvind.»

Dette var noe av bakgrunnen for at regjeringen i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering lanserte tiltak for å gi et bedre behandlingstilbud til barn som Ahnèlls datter, både i helsetjenesten, i kommunens støtteapparat, i skolen og hjemme. Dette har det blitt jobbet med over hele landet. Men vi er ikke i mål.

Derfor har regjeringen startet arbeidet med Likeverdsreformen, som skal gjøre hverdagen enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester.

Vi vil at foreldre skal få bruke tiden sin til å være foreldre, ikke administrator i barnets liv. En viktig del av reformen er å sørge for at pårørende får støtte og avlastning. Målet er sømløse overganger mellom offentlige tjenester. Medbestemmelse og brukerinvolvering er avgjørende. Reformen skal utvikles og presenteres fortløpende, og vil munne ut i en sak til Stortinget våren 2021.

I helsetjenesten skal ikke pasienter være kasteballer i systemet. Både kommune og spesialisthelsetjeneste har ansvar for at pasienter får nødvendig rehabilitering.

Derfor er samhandling et av hovedtemaene i Nasjonal helse- og sykehusplan, som regjeringen la frem i november. Sammen med kommunenes interesseorganisasjon KS, har regjeringen inngått en avtale om å etablere 19 helsefellesskap, som skal få sykehusene og kommunene til å samarbeide bedre om pasientene.

Målet er å skape mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester for pasienter som trenger tjenester fra begge nivå. Barn og unge er en av fire sårbare pasientgrupper som skal prioriteres.

Det er viktig at historier som den til Irene Ahnèll kommer frem i lyset, det lærer vi mye av. Så håper jeg at tjenestene finner hverandre og får koordinert et videre løp for denne familien. Både Pasientombudet og kommunens pedagogiske psykologiske tjeneste (PPT) skal kunne bidra til det.