Gi oss en benk!

Å gå på rulleskøyter i tunnel er en lykkepille. Men jeg savner et sted å sitte.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg ligger på asfalten. Det er umulig å komme seg opp. Beina farer alle veier. Livet på rulleskøyter er ikke det det engang var.

Jeg drar meg opp langs en skarp metallkant. Den merker meg for livet. Inni Fyllingsdalstunnelen står en jogger og vagler. Han prøver å skifte med anstendigheten i behold. Jeg sparker fra. Foran meg venter tre kilometer med ren glede. Tunnelen er som skapt for idrettslek og moro i bergensvær. Ifølge informerte kilder kostet tunnelen 1,4 milliarder kroner.

Kan vi få plassert to koselige benker i hver ende? Det ville vært et håndslag for folkehelsen.

Hvordan øke lykken? Jeg fyller hodet med Dire Straits sin låt Skateaway – «In her ears the phones are tight and the music’s playing loud». «The roller girl» er en perfekt fristerinne og følgesvenn. Hvordan havnet jeg i denne gleden? Vel, det startet med vårrengjøring i borettslaget.

Jeg sier farvel til barnesykler og håndgressklipperen som har rustet fast for lenge siden. Som en åpenbaring lyser rulleskøytene mot meg. Gjenglemte og nedstøvede. Jeg setter føttene ned, men brostein er ikke laget for rulleskøyter.

Nei, jeg må tilbake til kildens utspring. Arnestedet Oasen. Datoen er 12. mai 2000. Jeg har vært fristet. Lenge. I hvert fall siden tirsdag. Da fikk min sønn et par. Lettere mollstemt gjør jeg unna den sedvanlige fredagshandelen – fiskepinner og ris. Så inn i sportsforretningen for å se på rulleskøyter.

Selgeren som vet hva han gjør, spør: «Ønsker du å prøve dem?» Jeg fomler meg ut av butikken og skøyter nedover kjøpesenterets speilblanke gulv på den tynne isen av det som blir en fantastisk kveld. Jeg føler plutselig et støt av glede og tenker med meg selv: «Endelig virker lykkepillene».

Så starter jakten på fersk asfalt. Det blir en besettelse. I mange år består helgene av å åpne nye veistrekninger før konge og fylkesmann. Jeg kommer i mitt livs form og får lårmuskler à la Johann Olav Koss.

Nå trenger jeg ikke å lete lenger. Det er bare å dra til Oasen. Fyllingsdalstunnelen tilfredsstiller mitt begjær. Tre kilometer med slett betongdekke. Jeg koser meg til det svir i lårene. Herlig! Med rulleskøyter kan du leke deg i form. Her i tunnelen er det plass til mange flere. Finn frem de gamle rulleskøytene og la oss drive sirkulærøkonomi.

Dette kan bli den nye store folkebevegelsen. La oss seile lykkelige i livet. Før og etterpå kan vi sitte på benkene og prate om alt og ingenting mens vi skifter ham.

Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.