Norges verste justismord
Steven Avery satt fengslet i 18 år uten å ha gjort det han ble dømt for. Det samme har skjedd i Norge.
Denne artikkelen er over åtte år gammelDokumentaren «Making a murderer» har fått enorm oppmerksomhet etter at den ble sluppet på Netflix før jul. Serien forteller historien om amerikaneren Steven Avery, som satt fengslet i 18 år for voldtekt, før det viste seg at han var uskyldig. Etter at han ble sluppet fri, ble han pågrepet for drap. Serien har ført til debatt om politiets metoder, også i Norge.
Flere nordmenn har blitt dømt for drap etter å ha tilstått, mens de i virkeligheten var uskyldige. Her er noen av Norges verste justismord:
Per Liland
På julaften 1969 ble to menn funnet drept i en bolig i Fredrikstad. Per Liland ble pågrepet samme dag like i nærheten. Da saken kom for retten, var hovedspørsmålet når drapene ble begått.
De første undersøkelsene konkluderte med at drapene skjedde lille julaften eller julaften. Men Liland kunne bare knyttes til åstedet 22. desember. Domstolen valgte å se bort fra forklaringene til flere vitner, som hadde sett ett eller begge ofrene i live etter 22. desember. Liland ble dømt til 21 års fengsel og ti års sikring. (Sikring var en reaksjon retten kunne idømme for å beskytte samfunnet mot farlige personer. Ordningen kalles i dag forvaring).
Liland prøvde å få saken gjenopptatt, men ble avvist av Høyesterett i 1976. Han prøvde igjen i 1993, og ble frikjent året etter. Liland satt fengslet i 14 år.
Sveinung Rødseth
I 1981 mistet 19 år gamle Sveinung Rødseth sin datter Therese, som døde av blødninger i hjernen. Rødseth ble pågrepet for å ha mishandlet den fem måneder gamle jenten. Han ble utsatt for svært lange politiavhør. Dagen etter dødsfallet ble han avhørt i 13 timer. Rødseth tilsto å ha skadet datteren, men trakk senere tilståelsen tilbake.
Rødseth ble anklaget for å ha kastet datteren i gulvet og mot sengen, og ble til slutt dømt til fengsel i ett år og ni måneder. Mange engasjerte seg sterkt i Rødseths sak, blant andre skuespilleren Wenche Foss.
På tredje forsøk ble saken gjenopptatt i 1997. Samme år ble han frikjent. Et flertall av dommerne mente de lange avhørene, kombinert med sjokket ved å miste et barn, kan ha ført til at han tilsto mer enn han egentlig hadde gjort.
Ali Pourin Mohammad
26. april 1994 ble ettbarnsmoren Fahimeh Esteghlalian (37) funnet drept i Snarveien på Minde i Bergen. Politiet mistenkte først ektemannen, men han hadde alibi. Senere kom Mohammad, som var offerets språklærer, i søkelyset.
- Den 14 år gamle jenten fant moren drept. Hvordan gikk det med henne?
Mohammad forklarte at han hadde vært på hybelen sin på Fantoft studentby mellom klokken 12 og 16 denne dagen. Flere vitner forklarte imidlertid at de hadde sett ham på sykkel rundt drapsstedet i 14-tiden. Det fantes ingen tekniske beviser. Mohammed ble dømt til ni års fengsel for drap.
Han hadde sonet i tre og et halvt år da saken ble gjenopptatt. Årsaken var usikkerhet om drapstidspunktet og vitnenes forklaringer. Mohammad ble frikjent og fikk 2,5 millioner kroner i erstatning.
Trygve Lange-Nielsen
Trygve Lange-Nielsen ble ikke dømt, men var selv dommer. Etter at han pensjonerte seg, begynte han å interessere seg for Bjugn-saken og andre overgrepssaker som dukket opp på 1990-tallet.
Han merket seg at en rekke incest-dommer var basert på legeundersøkelser av barnas kjønnsorganer. I flere av sakene ble uttalelsene fra legene brukt som bevis på at det hadde skjedd overgrep.
Med tiden viste det seg at flere av legenes funn kunne ha naturlige forklaringer, og at de ikke dokumenterte seksuelle overgrep. Lange-Nielsen mente det tydet på at mange av de eldre incest-dommene kunne være uriktige. Han hadde selv dømt en mann for overgrep, basert på en legeuttalelse.
- Les også: Incest-dom gjenopptatt etter 12 år
I en alder av 80 år begynte Lange-Nielsen på egen hånd å gå gjennom eldre incestsaker. Han fikk egenhendig gjenopptatt 13 saker, som alle endte med frifinnelse. Totalt er minst 32 uskyldig dømte frikjent for seksuelle overgrep, i stor grad takket være eks-dommerens engasjement.
Lange-Nielsen prøvde også å få gjenopptatt saken til mannen han selv hadde fått dømt, men Høyesterett sa nei. «Trygve var overbevist om at bestefaren var uskyldig», skrev vennen Anders Bøhn i en nekrolog da Lange-Nielsen døde i fjor.
Fritz Moen
Høsten 1976 ble studenten Sigrid Heggheim funnet drept på et jorde i Trondheim. Hun ble seksuelt misbrukt og kvalt. Et drøyt år senere ble en annen student, Torunn Finstad, funnet voldtatt og drept i byen. Snoren fra regnjakken var surret rundt halsen hennes. Begge de to studentene hadde vært på vei hjem fra Studentersamfunnet.
Likhetene mellom drapene gjorde at politiet mistenkte at samme gjerningsmann stod bak. Dagen etter at Torunn ble funnet, ble Fritz Moen avhørt. Moen bodde i gangavstand fra åstedet. Han var døv, hadde store talevansker, og var nesten lam i den ene armen.
Moen ble pågrepet og utsatt for harde avhør. Han vekslet mellom å tilstå og benekte at han hadde drept Torunn. Etter en av tilståelsene skal han ha gitt uttrykk for at han mente det var en drøm. Også under rettssaken vekslet han mellom å tilstå og å nekte. Det fantes ikke tekniske bevis som knyttet ham til drapet. Likevel ble han funnet skyldig og dømt til 16 års fengsel. I 1981 ble han også dømt for å ha drept Sigrid. Moen satt fengslet i 18 år.
Med hjelp fra journalisten og privatetterforskeren Tore Sandberg, fikk Moen gjenopptatt Sigrid-saken. I 2004 ble han frikjent. Fem måneder senere døde Moen. Året etter ble han frikjent også for Torunn-drapet. Det skjedde etter at en mann, like før han døde, tilsto å ha drept begge kvinnene.
- Tore Sandberg om Monika-saken: Forunderlig at dette kan skje igjen og igjen
Åge Vidar Fjell
Olav Martinius Fjeld (51) ble drept i Kilebygda i Telemark 10. februar 1990. Lokalpolitikeren var nettopp kommet hjem til gården da han ble slått i hodet med en murstein, og deretter skutt i hodet med en hagle. Det tok tre dager før en nabo fant Fjeld og fikk slått alarm.
Fjelds nabo, Åge Vidar Fjell, ble pågrepet etter kort tid. Forholdet mellom de to naboene skal ha vært anstrengt. Politiet fant aldri drapsvåpenet, og det fantes ikke bevis som knyttet Fjell til drapshandlingen.
Fjell, som var psykisk utviklingshemmet, ble avhørt i 60 timer uten forsvarer til stede. I retten ble han dømt til syv års fengsel og ti års sikring. Han sonet hele straffen.
Tore Sandberg engasjerte seg i saken, og i 2008 ble den gjenopptatt. Konklusjonen var at Fjell var psykisk utviklingshemmet i høy grad, og derfor strafferettslig utilregnelig. Det vil si at han ikke kan straffes.
Domstolen tok ikke stilling til hvem som faktisk begikk drapet, siden Fjell uansett var utilregnelig og dermed uskyldig. Han fikk ti millioner kroner i erstatning.
_Kilder:
NOU 2007:7. Fritz Moen og norsk strafferettspleie
Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Fjell-saken
Aftenposten 2. desember 1997
Advokatbladet 21. mai 2014
Samtale med Hans Kringstad
BTs arkiv_
