Kultur for milliarder
Kulturnæringene utgjør en stadig større del av Norges brutto nasjonalprodukt. Men det uutnyttede potensialet synes fortsatt å være stort.
Denne artikkelen er over 15 år gammelKommentarKULTURNÆRINGENE i Norge begynner å anta betydelige dimensjoner og vokser markant. Ferske tall fra Østlandsforskning viser at de sysselsetter rundt 100.000 mennesker og representerer en verdiskaping på 47 milliarder kroner. Dermed er dette vekstområdet på nivå med hotell— og restaurantnæringen her i landet.
Sammenholdt med en tilsvarende undersøkelse for fem år siden, viser tallene solid vekst både for sysselsetting og verdiskaping. Men den sterke veksten kulturnæringene opplevde mellom 1996 og 2002, har likevel flatet noe ut. Likevel ikke mer enn at sysselsettingsveksten de siste årene ligger litt over gjennomsnittet for all virksomhet i Norge.
NÅR DE imponerende tallene presenteres, skal det tilføyes at det ikke er snakk om bare kulturvirksomhet i snever forstand, men også aktiviteter «som er nødvendige for å fremstille et kulturelt produkt». Dessuten ligger trykte medier inne i materialet, og de står alene for en drøy tredel av den totale kultursysselsettingen og 40 prosent av verdiskapingen.
På den annen side inkluderer ikke oversikten mote og mat, heller ikke programvare og dataspill. Slike kategorier er vanligere å finne i oppstillinger fra andre land. Og ifølge fjorårets stortingsmelding om dataspill, omsetter spillbransjen alene for mer enn hele kinomarkedet.
DET MINST OVERRASKENDE ved denne rapporten er at Oslo og hovedstadsområdet er kraftig overrepresentert mht. arbeidsplasser innen alle kulturområder. Mer egnet til å forbause er det faktum at Hordaland på sysselsettingsstatistikken står relativt svakere enn mange fylker innen både musikk, annonse/reklameproduksjon og TV/radio. At fylket med musikkbyen Bergen kommer dårlig ut, kan trolig bare forklares med at Hordaland har en så stor befolkning å fordele musikerne på.
Mens det i perioden 2002-2007 er blitt færre jobber innen trykte medier, har veksten på området kunstnerisk virksomhet vært betydelig. Gruppen utgjør nå 16 prosent av feltets totale sysselsetting, og omtales av rapportskriverne som «kulturnæringenes dynamiske kjerne».
FORSKERNE bak kartleggingen ser et betydelig vekst- og utviklingspotensial for kulturnæringene i årene som kommer. Ett av kjennetegnene ved moderne økonomier er at betydningen av symbolsk kunnskap øker på alle områder. Stadig flere varer og tjenester får symbolsk karakter og kulturell merverdi i tillegg til å være «ordinære» varer og tjenester. Slik skal de gi opplevelse og bidra til å skape identitet, noe som ikke minst uttrykkes gjennom design.
Mange hevder at vi er på vei inn i en opplevelsesøkonomi. Da vil næringer med en symbolsk kunnskapsbase styrke sin posisjon betraktelig. Og knapt noen har mer å by på av symbolverdier enn kunst- og kulturlivet. Regjeringen lanserte i 2007 en handlingsplan for kultur og næring. Kulturarbeidere i ferd med å etablere egen bedrift ble fremhevet som en særlig viktig målgruppe. Regjeringen ville sikre at slike etablerere «får et godt grunnlag for å drive sin kunstneriske virksomhet samtidig som de får et bedre grunnlag for å øke verdiskapingen i bedriften».
I hvilken grad den viktige målgruppen har fått bedrede rammebetingelser, synes uklart. Når kulturområdet kan oppvise hele 28.000 bedrifter, forteller det at svært mange driver enkeltmannsforetak. Da blir det viktig å bygge nettverk av knutepunkter i et nasjonalt inkubatorprogram for kulturnæringer. Noen få slike pilotprosjekt er i gang, men vi hører ikke mye om eventuelle virkninger av dem.
OM UTSIKTENE kan fortone seg lysere for kulturnæringene enn for enkelte andre, er det likevel ikke slik at appelsinene bare daler rett ned i turbanen. Ei heller ser det ut for at alt er lagt til rette for den ønskede utviklingen. I en analyse av fylkeskommunenes satsinger på kulturbasert næringsutvikling, konkluderte forskerne Markus M. Bugge og Arne Isaksen i 2007 med at riktig nok er dette et høyt prioritert område – men innsatsen virker tilfeldig.
Bugge og Isaksen pekte på manglende strategi og prosesser som ukritisk fulgte prinsippet om å la de tusen blomster blomstre. Dette kan nok forklares med at kulturbasert næringsutvikling er forholdsvis nytt. Men de to forskerne er sannsynligvis inne på noe helt sentralt når de skriver at «satsingene trolig er for mange, for små, for spredte og for lite kontinuerlige og systematiske til at de kan få noen stor effekt i fylkene eller i landsdelene det gjelder».
