He loves you, yeah

Å stå i nærheten av legender gjør noe med deg. Nå kommer den følelsen til Bergen igjen.

MCARTNEY KOMMER: Kravene til konserten i juni bør være skyhøye. Sir Paul må levere, det er siste og eneste sjanse både for ham og bergenserne. Hjemme hos oss bør vi kun forvente det aller beste, skriver Frode Bjerkestrand,
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Paul McCartney skal spille i Bergen. Mannen som troner øverst i verdens pophistoriske hierarki skal spille venstrehendt Höfner-bass og synge gamle sanger om igjen, akkurat her. På selveste musikkguru Bård Oses bursdag.

Mirakler skjer, og Facebook ble noe nær religiøs tirsdag ettermiddag. Nyheten ser ut til å ha samme virkning som om Vårherre selv steg ned, tok oss i hånden og inviterte oss til jamsession.

Det som gjør opplevelsen så sterk, er å kunne gi direkte respons til noen av pophistoriens aller største og geniale låter, spilt av mannen som skrev de fleste av dem, sammen med copiloten sin.

Men Lennon er død, McCartney lever, og den 24. juni spiller han på Koengen, midt iblant oss i denne forblåste europeiske utposten.

  • Spiller på Koengen i juni: Paul McCartney til Bergen.
    Det er noe rørende over den tette kontakten med legender mange har hatt et nært og emosjonelt forhold til hele livet. Spesielt det at de oppsøker oss, som har den lengste veien til stadionkonsertene i Stockholm, London, Paris og New York. Slike konserter er en fin kur for bergenske småbykomplekser.

Som min gode kamerat sa da nyheten om at Bruce Springsteen skulle spille i Bergen i 2009 (sagt med sukk og sterke emosjoner): «Tenk at han kommer hjem til oss».

Alle de store har vært hjemme hos oss nå. Neil Young, Bob Dylan, David Bowie, Eagles, Stevie Wonder, Foo Fighters, Metallica, Muse og selvfølgelig, størst av alt: Rolling Stones i 2006.

Det var akkurat den gangen Keith Richards sa de berømte og selvironiske ordene: «It took me a long time to get here. It takes me a long time to get anywhere”.

Tygg litt på den klokskapen. For endelig skjedde det. Det tok ualminnelig lang tid, men omsider kom rockens mastodonter til vår lille bryggekant. Det er fremdeles vanskelig å ta det inn over seg.

  • Beatles kom aldri til Bergen: Men det gjorde den "femte beatle".
    Bergen har ikke vært helt utenfor popstrømmen. I bokserien «Tidsbilder fra Bergen», som vi laget her i BT for noen år siden, finnes herlige foto av stjerner som fløy forbi. Men det er nok få i dag som husker at både Rod Stewart, The Hollies, Jethro Tull og Uriah Heep ristet Konsertpaleet for rundt 40 år siden.

Den gangen var det vel også få som trodde at rockens kronhjorter skulle løpe rundt der ute til etter de fylte 70 år. Men plutselig står de her, med både hud, hår og gitarstrenger noenlunde i behold.

Paul McCartney er en av dagens rockestjerner strømmetjenester og sviktende platesalg ikke tvinger ut på veien igjen. Han er styrtrik, så rik at han kanskje har råd til å kjøpe tilbake rettighetene til hele katalogen av Beatles-låter fra tidlig 1960-tall.

Akkurat derfor bør også kravene til konserten i juni være skyhøye. Sir Paul må levere, det er siste og eneste sjanse både for ham og bergenserne. Hjemme hos oss bør vi kun forvente det aller beste.

Publisert: