Påskestemning med bismak

Det er de ikke-ensomme som kan bidra til endring for de som opplever ensomhet.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mange mennesker deler i disse dager bilder på sosiale medier med emneknagg påskestemning. Alle smiler. Alle skal på hytten. Alle har mer snop enn de trenger. For noen er også skiene på beina og kvikklunsjen i sekken.

Øl og vin i påskesolen. Mer mat enn vi trenger. Påskequiz med venner. Pur lykke. Tilsynelatende. Jeg gleder meg over at folk har det hyggelig i påsken. Samtidig så tenker jeg «må alt deles på sosiale medier»?

Tusenvis av mennesker i vårt lille land opplever ensomhet og har mer enn eggmangel å bekymre seg over. Mange bekymrer seg så mye at de i disse dager at vurderer å ta sitt eget liv.

Høytidene er kritiske. Mens dagligvarehandelen holder stengt, holdes hjelpetelefonene åpne for mennesker som trenger noen å snakke med. Det er stor pågang.

Påsken er en av de høytidene hvor vi er mer private enn andre. I julen er vi ganske flinke å dele, selv om vi også her er kvalm når det kommer til pur lykke i sosiale medier. Noen inviterer mennesker som lever i ensomhet til julemiddag og noen pakker inn gaver til fremmede.

I påsken er vi dog mer private og mange reiser vekk. Tilsynelatende. Det er langt færre enn man skulle tro, men for dem som blir helt alene i påsken kan det faktisk virke som om alle er borte. Spesielt når du ikke får en eneste invitasjon, telefon eller SMS.

Ensomhet er et økende problem i Norge. Selv om ensomhet er en universal følelse som de aller fleste av oss tidvis opplever, er langvarig opplevelse av ensomhet noe litt annet. Selv om det ikke er en sykdom, kan faktisk opplevd ensomhet over lengre tid føre til sykdom.

Personer som opplever ensomhet kan for eksempel få kroppslige utslag som økt blodtrykk, fordi stresshormoner aktiveres i kroppen over lengre tid. Mange opplever frykt for å bli avvist og utvikler angst og depresjon. Det kjennes på kroppen.

Noen opplever en slags utvei i form av økt inntak av alkohol og rusmidler, større inntak av sukkerholdig mat og drikke og inaktivitet. Alle disse faktorene kan gi sykdom på sikt. Det hjelper ikke at halve Norge poster skålene sine på sosiale medier, der de koser seg med sin flokk.

Les også

Røde Kors: Nesten halvparten av alle barnefamilier har dårligere råd i påskeferien

På samme måte som mobbing etter min mening kun kan stoppes ved at de som ikke blir mobbet bryr seg mer, er ensomhet noe som krever en kollektiv tilnærming.

Det er de ikke-ensomme som kan bidra til endring for de som opplever ensomhet. Selvsagt kan politikere love kampanjer og mer kompetanse i skole og flere lavterskel tilbud, men folk trenger folk. Enkelt, men likevel så vanskelig.

I stedet for å bruke tid på redigere og retusjere bilder til pur lykke, for å publisere så folk blir kvalme (og bryr egentlig noen seg?), kunne man kanskje brukt tiden på å sende den ene meldingen eller ta den ene telefonen til en man kanskje tror er alene? Kanskje du kan droppe å poste bilder av alkoholholdig drikke?

Og er du bekymret for noen, kan du faktisk gjøre en stor forskjell ved å ta kontakt. En setning som: «Jeg tenkte på deg i dag og ønsket å høre om du vil være med en tur» eller «jeg er bekymret for deg, hvordan har du det?» kan bidra til lys og håp. En fin hilsen eller en invitasjon med vennegjengen som skal på tur med appelsin og Kvikk-lunsj kan gjøre godt.

I stedet for å dele bilder på sosiale medier, kan vi alle kose oss i øyeblikket i påsken. Være takknemlige for å oppleve lykke, i en verden full av ulykke.