En av disse kvinnene er ekte. Klarer du å se hvilken?

Vi står overfor en storm av falskt innhold, og aldri har vi vært mer sårbare. Løsningen kan være nærmere enn du tror.

Én av disse kvinnene finnes ikke i virkeligheten, men er generert ved hjelp av kunstig intelligens. Gjetter du hvilken? Svaret finner du nederst i artikkelen.
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vanskelig oppgave, ikke sant? Australske forskere lot folk gjøre en liknende øvelse, og kom frem til at det var umulig for dem å skille. Faktisk ble de falske bildene vurdert som mer realistiske.

Nylig fikk kunstig genererte nakenbilder av Taylor Swift over 27 millioner visninger på under et døgn. I Bangladesh har falske videoer skapt oppstyr og forstyrret valget. Videoene ble laget av programvare som kun koster noen hundrelapper i måneden, og som hvem som helst kan bruke. I USA ble velgere oppringt med et falskt budskap fra Joe Biden, som ba dem om å bli hjemme på valgdagen i New Hampshire.

Målet er å skape noe som gjør det enklere for vanlige folk å skille falskt fra ekte, skriver Helge O. Svela om Prosjekt Reynir – et prosjekt der Media City Bergen samarbeider med blant andre BBC og Microsoft.

2024 er det største valgåret i historien: Syv av ti av verdens største land skal velge ledere. Og mulighetene for manipulasjon har aldri vært større. Bølger av falsk informasjon slår inn over oss, og vi har ikke et godt vern. Aldri har vi vært mer sårbare.

Kunstig intelligens gir oss verktøy som kan brukes konstruktivt. Menneskeheten har fått muligheten til å skape fantastiske videoer og bilder, bare ved å skrive inn noen ord på en nettside. Men de som vil skade oss, har også fått et nytt arsenal. De falske nyhetene blir flere, de fremstår som mer profesjonelle og koster så godt som ingenting å lage. Dette er en industriell revolusjon også for trollfabrikkene i Russland som forsøker å påvirke hvordan vi oppfatter verden med manipulasjon, og som vil så tvil om hva som faktisk stemmer og ikke.

Vi kan ende opp med å tvile på absolutt alt. Det er gift for et demokrati. Som i USA, hvor man tilsynelatende ikke kan enes om helt grunnleggende fakta. Det er et problem ikke bare for mediene eller for politikerne. Det er et problem for oss alle. Det som står på spill, er det viktigste vi har i Norge: tilliten til hverandre, og til selve demokratiet.

Det vil bare bli mer og mer desinformasjon og falske nyheter. Vi makter ikke å gjøre noe med den støyen kunstig intelligens gir gjennom falske bilder, videoer og tekst. Det vi kan gjøre noe med, er å styrke signalet til kvalitetssikret informasjon – slik at det blir lettere for deg og meg å skille.

Denne uken arrangeres Vestlandskonferansen i Grieghallen. Der settes noen av de største problemene i verden på programmet, men ikke for å gjøre oss motløse. Tvert imot: For å vise at det vi gjør på Vestlandet nytter.

Les også

Blir du lurt av disse? Nå krever flere lovforbud.

I Bergen pågår kampen mot falske nyheter for fullt. Med støtte fra Agenda Vestlandet samarbeider vi med store aktører som New York Times, BBC og Adobe. Journalister, teknologer og akademia jobber i Prosjekt Reynir sammen for å finne løsninger. Vi tror det finnes teknologiske løsninger på teknologisk skapte problemer.

Målet er å skape noe som gjør det enklere for vanlige folk å skille falskt fra ekte. Med hjelp av en form for digitale vannmerker i bilder skal det bli mulig for både redaksjoner og vanlige mediebrukere å være sikre på at bilder og video ikke er blitt tuklet med på veien fra fotografens objektiv til din mobilskjerm. Klarer vi det, er vi et stort sprang nærmere å løse problemet med kunstig skapt støy.

Kanskje synes du det er rart at et så enormt problem for hele verden skal løses i Bergen og på Vestlandet. Men det er ikke så rart. For det første er medie- og medieteknologimiljøet i Bergen verdensledende. For det andre er vi vant med å ordne opp selv her på Vestlandet.

Vi har aldri sittet og ventet på at andre skal komme og rydde opp når raset er gått. Vi tar på oss støvlene og henter spaden og begynner å jobbe, og som regel kommer det en nabo og spør om hun skal hjelpe. Vi klarer oss selv – sammen.

Bilder, videoer og tekster kan genereres av kunstig intelligens. Hva synes du om fenomenet?

Når vi skal skille mellom hva som er ekte og falskt på nettet, trenger vi også hjelp fra deg. Derfor skal du få tre tips hvis du er bekymret for kunstige skapte bilder og falske nyheter:

1. Vær skeptisk til det du kommer over på nettet, spesielt når du skroller på sosiale medier. Ta gjerne en ekstra sjekk om det du ser virkelig kan være sant før du deler det videre.

2. Bruk redaktørstyrte medier, som Bergens Tidende eller BA. Der sitter det folk på jobb som er trent til å kvalitetssikre informasjon, og det minker sannsynligheten for at det du leser, er tull.

3. Ikke bli motløs. Det er mennesker som har skapt teknologien som lager disse problemene. Vi kan også skape teknologi som løser dette.

PS: Det er bildet til venstre som er ekte.

Innsenderen jobbet i BT frem til høsten 2022.

Publisert: