Det koster for mye å varsle

Skjønner ikke Riksadvokaten at han pålegger de ansatte et ansvar som er umulig å bære?

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Politiledelsen ved Hordaland politidistrikt kunne ikke holdes strafferettslig ansvarlig for gjengjeldelse mot varsleren Robin Schaefer, slo Riksadvokaten fast. Dette vedtaket er kritisert, men riksadvokaten mener at strafferetten ikke er avgjørende for varslervernets status.

Poenget er imidlertid ikke at noen forventet at politiledelsen ville holdes strafferettslig ansvarlig for gjengjeldelse mot Schaefer. Mer alvorlig er det at han ikke synes å forstå at hans tolkning av varslervernet også kan få betydning utover strafferetten.

Riksadvokaten foretar en spesiell rettsanvendelse når han betviler at Schaefer varslet om «kritikkverdige forhold» da han sa ifra om svakhetene ved etterforskningen av Monikas dødsfall.

Riksadvokaten stiller også spørsmål ved om varslingsreglene er myntet på mer systematiske feil i en virksomhet fremfor på enkelthendelser. Tar man Riksadvokaten på ordet, gjelder ikke varslervernet når det for eksempel varsles om et tilfelle av korrupsjon.

Les også

Robin Schaefer klager på Spesialenhetens vedtak

Riksadvokaten stiller spørsmål ved om varslervernet gjelder når arbeidstaker har rapporteringsplikt. Dette til tross for at det etter arbeidsmiljøloven alltid er forsvarlig å varsle i samsvar med en varslingsplikt, som gjelder for både politifolk og helsepersonell.

Riksadvokaten anfører at varslervern ikke er så viktig når loven er klar på at varsling er ønskelig, Forskning viser imidlertid at risikoen for gjengjeldelse kan være like stor i slike situasjoner. Og dersom Schaefer utøvde ønsket varsling, hvorfor ble han da utsatt for den gjengjeldelsen Justisdepartementets granskning dokumenterte at han ble utsatt for? Skjønner ikke Riksadvokaten at han driver en rettsanvendelse som utfordrer tunge rettskilder og som pålegger de ansatte et ansvar som er umulig å bære?

Monika-saken ble pulverisert i en etat som så langt ikke synes å ha lært. I den etterfølgende «narkovarslingssaken» ved samme politidistrikt, ble det varslet om en antatt ulovlig praksis hvor politimenn ikke skulle gripe inn overfor grov narkotikakriminalitet. Etter først å ha varslet i et halvt år til samtlige aktører i justissektoren uten å bli tatt på alvor, ble det først bevegelse i saken etter at varselet ble offentlig.

Les også

Uroen etter Robin Schaefer

Inhabilitet hos Politidirektoratet (POD) ved politidirektøren er begrunnet med at det er uklart hvilken rolle direktøren (og resten av POD) har hatt for praksisen varselet gjelder. Han har også mottatt varselet tidligere uten å behandle det eller sende det til Spesialenheten. I tillegg har han uttalt seg kritisk mot varsleren i media.

Justisdepartementet har slått fast at behandlingen av varselet har funnet sted i henhold til gjeldende rutine. Før Spesialenheten har konkludert, har man også lagt til grunn politidirektørens egne uttalelser om at han er uten kjennskap til den påståtte praksisen.

POD sitter med arbeidsgiveransvaret for behandling av varselet, men avventer videre Spesialenhetens innstilling. Statsadvokaten har i tillegg foretatt en slags inspeksjon eller etterforskning av politidistriktet, hvis rettslige betydning fremstår uklar. Selv den lokale politiledelsen mente at Statsadvokaten var inhabil i saken.

Les også

Spesialenheten ferdig med etterforskning av varslersak i Bergen

I kjølvannet av Gjørvrapporten fikk justissektoren en egen varslingskanal med Ernst & Young som varslingsmottak, utenfor linjen. Det ble også varslet dit, men det viste seg at kanalen mangler et eget uavhengig mandat. Varselet ble derfor sendt tilbake til POD som sendte det tilbake til politimesteren, som er den eneste man til slut har ansett som inhabil.

Det har også kommet frem at POD har blandet seg inn i den lokale varslingsgruppens saksbehandling og gjorde den vanskelig. Det er derfor ikke grunnlag for å ha tillit til PODs saksbehandling. Så lenge ingen erkjennelser gjøres, vil varslingsmekanismen i stor grad være ute av spill i sektoren. Det er ubegripelig at aktørene ikke selv forstår hvordan det undergraver både deres egne roller, og en kanal som er kritisk for sikkerhet og beredskap i den urolige tiden vi lever i.

Justissektorens ledere har lært å si at det er ønskelig at ansatte varsler, men systemendringene gjenstår. Det er de konkrete erfaringene de ansatte gjør som ligger til grunn for at Politiets Fellesforbund styrket advarselen til sine medlemmer mot å varsle. Det koster for mye. Det er det Riksadvokaten ikke ser ut til å forstå.

Edmund Burke uttalte: «Jo større makt, dess farligere er misbruket av den». I tillegg til kompetanse, trengs habile systemer som hindrer interessekonflikter og maktmisbruk i justissektoren.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!