Den vanskelige varslingen
De nye reglene om varsling må finne en balanse mellom å beskytte dem som sier fra og å hindre misbruk av varslervernet.
Denne artikkelen er over fem år gammelLederBegrepet varsler kom plutselig på dagsorden da politioverbetjent Robin Schaefer meldte fra om bergenspolitiets grove feilvurderinger i Monika-saken.
Saken viste hvor stor kostnad det har å kritisere egen ledelse, og førte til at regjeringen bestilte en grundig utredning av varslervernet i norsk arbeidsliv.
Utredningen «Varsling – verdier og vern» ble ferdigstilt i mars, og har høringsfrist i september. Varslingsutvalgets konklusjoner kan ikke legges ukritisk til grunn, men rapporten gir et verdifullt grunnlag for diskusjonen om hvordan lovverket bør innrettes.
- Hadde jeg ikke gjort noe, ville jeg aldri fått fred med meg selv
Konfliktene i Jondal kommune viser hvor krevende varslingssaker kan være.
I oktober 2016 ble fem kommunetopper beskyldt for korrupsjon, lovbrudd og maktmisbruk. Kontrollutvalget behandlet saken uten at noen av dem fikk imøtegå beskyldningene. Siden har kommunen brukt 830.000 kroner på granskinger.
En rapport fra advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund konkluderer med at varselet er grunnløst og bygger på rykter og baksnakking. Varsleren hevder at rapporten er del av en gjengjeldelsesprosess. Der står saken.
Ein varslar skulda fem kommunetoppar for korrupsjon, lovbrot og maktmisbruk. Kor ille stod det til i Jondal?
En typisk mekanisme er at varslere blir utstøtt og utsatt for represalier. Det er en trussel mot demokratiet at varslere skremmes til taushet, og varslingsutvalget går med god grunn inn for å gi varslerne økt vern. Flertallets forslag om å fjerne kravet om at et varsel må være «forsvarlig» er likevel uklokt.
Utvalg vil fjerne kravet om forsvarlig varsling
Forsvarlighetskravet springer ut av lojalitetsplikten som gjelder I alle arbeidsforhold. Kritikken bør komme i en form som gir ledelsen rom for å ordne opp, og må ha et saklig grunnlag. Det er ikke noe urimelig minstekrav.
Selv om varslere skal beskyttes, er det naivt å tro at alle som kritiserer egen ledelse har edle hensikter. Det er ingen god regel at enhver kan gjøre seg uangripelig ved å kalle seg varsler.
Å tro på varslerne må heller ikke overskygge viktigheten av at dem det varsles mot blir ivaretatt. Regelverk og rutiner må sikre forsvarlig behandling og rett til å imøtegå beskyldninger. Rom for å fremme falske anklager åpner for misbruk og undergraver det viktige varslervernet.
En av de viktigste lærdommene fra Monika-saken er at arbeidsgivers håndtering og fremgangsmåte er et større problem enn utformingen av regelverket.
For å bøte på det foreslår varslingsutvalget et eget nasjonalt varslerombud. Nøytrale tredjeparter kan ofte være nødvendig for å løse tilspissede konflikter, men utbygging av ombudsmannsveldet er likevel ingen god løsning.
Målet må være at varslersaker løses med minst mulig byråkrati, internt i bedriften. Det vil kreve en betydelig omskolering på arbeidsgiversiden og endring av kultur og rutiner, men det er nettopp det som trengs for at varslervernet blir en integrert og selvføgelig del av norsk arbeidsliv.
