Bergen kommune svikter ikke barnas lek
Vi bygger hele tiden nye anlegg i hele byen.
- Programansvarlig Barnas Byrom, Bymiljøetaten / Gjennomføringsavdelingen
DebattVi heier på Eivor Marie og Asgeir, som i sin reportasje undersøker de private lekeplassene på Kronstad. BT- kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt hevder imidlertid også at Bergen kommune svikter byens lekende barn. Det er vi ikke enig i. Bare de siste årene har vi bygget 16 flotte leke- og aktivitetsområder i kommunen.
Tjeldflåt skriver: «Leikeplassene finst ikkje. I alle fall ikkje i sentrum». Nei, i den travle bykjernen vår finner man ikke en rendyrket lekeplass, sikkerhetsklarert og inngjerdet nok til små barns frie lek mens «mor spring ærend og far tek ein kaffi i sola».
Heldigvis har vi likevel fantastiske byrom som egner seg til lek og opphold for både store og små – fra biblioteket til DNS, og fra Ole Bulls plass til Sjømannsmonumentet.
Dette er trafikkskjermede arealer med skulpturer og fontener, fargerike blomsterbed og gressflater, vanninstallasjoner og andre balanserbare elementer. Og benker.
«Her bør det kome leikeplassar i Bergen»
Vil du bruke dedikerte kommunale lekeplasser i sentrum, har vi over 40 av disse mellom Sandviken, Nordnes og Nygårdshøyden. De er i all hovedsak utformet for mindre barn og har benker og beplantning. Bergenhus er bydelen med høyest tetthet av kommunale lekeplasser pr. barn.
Likevel ønsker vi enda mer lek i sentrum. I planene for opprusting av byens grønne akse fra biblioteket til DNS, ser vi på mulighetene for mer lek og aktiviteter. Det samme gjør vi i reguleringsarbeidet for Rådhuskvartalet.
Videre skriver Tjeldflåt at «leikeplassene er ustelte og lite spennande».
Alle kommunale lekeplasser har jevnlig vedlikehold og sikkerhetskontroll. Etableringen av lekeplasser i sentrum strekker seg langt tilbake i tid. Plassene har derfor ulik størrelse, tilgjengelighet og innhold.
I nyere tid har vi rehabilitert enorme grøntarealer i Nygårdsparken. Parkanlegget tilbyr nå blant annet klatreløype, trampoliner, huskestativ, balanselek, en oase av ulike trær og busker og mye mer.
Vi har også forvandlet Nordre Tollbodkai til et byrom med fokus på eldre barn. Området på størrelse med Festplassen tilbyr nå balanse- og klatreapparater, treningsapparater, husker, karuseller, ballspill, bordtennis, sykkeltrening, lovlige graffitivegger, kjøkkenhage til fri bruk, benker og spisebord, takoverbygg, fellesgrill, strømuttak og toaletter.
Vi har etablert et midlertidig torg med gode oppholdskvaliteter og en viss lekeverdi ved Rådhuset, ikke en lekeplass. Arealet er avsatt til riggområde for Bybanen, og det er vanskelig å forsvare større investeringer her før riggbehovet er endelig avklart. Ja, Bergen kommune kunne kanskje like godt ha latt være, men vi mener dette er bedre enn en tom asfaltflate.
I tillegg til de nevnte anleggene har bymiljøetaten bare de siste fire årene i alle bydeler etablert til sammen 14 kommunale anlegg for lek og aktivitet. Plassene er planlagt og utformet i tett dialog med barn og unge, og er ment å være møtesteder for en familieutflukt – lett tilgjengelige og raust utstyrt med både benker og piknikkbord i bilfrie og grønne omgivelser.
Nei, BT sin arkitekturanmelder har ikke latt seg begeistre for noen av nevnte. Heldigvis er det mange andre, og spesielt barn og unge, som finner glede og utfordringer på sine nye møteplasser.
Til sist skriver Tjeldflåt at «leikeplassane er altfor krevjande – for vaksne».
Noen av lekens mange kvaliteter er fellesskap, utfordring, læring – og engasjement. Det oppnår vi neppe ved å bygge polstrede og enkle lekeplasser der mor og far blir passive tilskuere. I stedet tilstreber vi gode og inkluderende sambruksplasser.
Og benker har vi – du finner et par av dem rett ved siden av klatreløypen i Nygårdsparken.
- Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.
