Man blir ikke syk av å lese en blogg
Å beskrive unge jenter som om alle lider under et kroppspress, er en forenkling av virkeligheten.
- Professor, Norges idrettshøgskole
DebattDenne artikkelen er over fem år gammelÅ bekymre seg gir ofte oppmerksomhet, særlig hvis du er voksen og bekymringen er rettet mot unge jenter. Da høres man ut som en som virkelig bryr seg og vil brette opp ermene for å «gjøre noe» med et problem.
Gjestekommentator i BT, Anne Rokkan, slutter seg helhjertet til kampen mot kroppspresset, fordi det også kan «koste samfunnet dyrt». Hun er i godt selskap med likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp), som 5. juni var vertskap for et «rundebordsmøte» om kroppspresset mot barn og unge og sosiale medier.
Sammen skulle de finne gode løsninger for å styrke ungdommers trygghet og selvtillit. De vil ha konkrete retningslinjer som kan motvirke kroppspresset, fordi de vet at flere unge enn tidligere sliter med psykiske problemer. De mener at mange utsettes for kroppspress fra sosiale medier og får et usunt forhold til kropp, kosthold og trening. Kroppspress er også sentralt for utvikling av spiseforstyrrelser, og eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sier «dette er en utvikling jeg er bekymret for».
Men ordene ministrene bruker, inneholder ingen tanker om det kan være andre måter å tenke om kroppen og ungdom på.
Heldigvis bringer mediene også frem unge med en kritisk distanse til fremstillinger de to ministrene gir av ungdoms press og psykiske helse.
En ung jente skriver på Aftenpostens Si ;D sider at «alle vennene snakker hele tiden og psykiske problemer». Hun sier det er en trend og at psykiske problemer kan være alt fra ikke å få en dyr veske til at det er for mye snø ute og at ungdom «helst vil ha sine egne psykiske problemer og at ingen vil bli motsagt». Jenten som skriver har problemer av en helt annen art, og hun skriver innsiktsfullt om at alvorlige problemer kommer i skyggen når «alt» som skjer i ungdoms liv kommer i kategorien «forferdelig».
Anne Rokkan: Kroppsdiktaturet koster for mye
At det eksisterer en reell økning i psykiske plager, avvises av forskerne Per Are Løkke og Birgit Nordtug. De skriver at det vi får høre om som økninger av lidelser ikke er «grunnet i klinisk praksis eller teorier om ungdomsfasens naturlige kjennetegn, men i kjappe, selvrapporterte avkryssinger på skolebaserte spørreskjemaer (slik som hos Ungdata), eller telling av symptomer uten å undersøke konteksten de har oppstått i.»
Økningen i psykiske lidelser er altså høyst tvilsom. Ingen blir syke av å lese en blogg, tror jeg.
Forsker Karolina Dmitrow-Devold mener måten mediene skriver om jenter som blogger er kjønnsstereotypt. Bloggere står i en spagat, de skal være pene, men ikke fiksert på utseendet, positiv, men ikke falske eller perfekt, engasjert og villig til å uttrykke meninger og følelser, men samtidig ikke ekshibisjonistisk.
Slike motsetninger i bloggernes univers kan oppdages med et forskerblikk.
Forskerne viser et mer komplekst bilde av bloggerne enn ministrene. De lever ikke i et kroppsdiktatur uten valg. Jeg tror det hadde vært lurt å også inkludere forskerne i samtalen om bloggere og kroppspress. Forskere som kan gi andre perspektiver å bryne seg på.
Hvorfor er løsningen å regulere bloggerne? Å igangsette tiltak der bloggere skal følge «trafikkregler og standarder» blir fattig, lite og smått. Ungdom leser ikke bare blogg, de leser også litteratur og historie i en verden utenfor selvbeskuelsen. Det finnes svært mye innsikt blant ungdom om at kroppen er langt mer enn «utseende og prestasjon».
Dette «forsvinner» i debatten og bekymringspratet om bloggerne de to ministrene introduser. Ved at Helleland, Michaelsen og Rokkan posisjonerer ungdom som om alle lider under et kroppspress, underslår de det at ungdom også lever gjennom kroppen, opplever, føler, og har kontakt med andre i omverdenen. De er langt mer enn objekter for blogging og skjønnhetsindustri.
