Bransjen som tjener fett på unges usikkerhet

Vi må bremse utviklingen før angst er noe alle har.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Når barn og unge stadig ser reklamer med seksualisert, ensidig og uoppnåelige idealer rundt seg, så begynner de til slutt å tenke at det er noe galt med dem.

Omtrent 70.000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er også en stigende økning av barn og unge med angstlidelser, spesielt hos jenter.

Enda flere barn og unge rapporterer at de sliter med symptomer på dårlig helse. Angst, depresjon, spiseforstyrrelser, overtrening og moderate fysiske og mentale plager har en klar sammenheng med stress og press. Halvparten av alle barn og unge sier at de kjenner på kroppspress hver eneste dag.

Det høres fryktelig slitsomt ut. Og vi vet at mange ikke snakker om hvordan de egentlig har det.

Les også

Lubna Jaffery (Ap): – Retusjerte ansikter og kropper er «fake news»

Det er sammenhenger mellom reklame, kroppspress og psykisk helse, forteller forskningsresultater SIFO viser til. Dette har vi visst lenge. Problemet er at det er penger å tjene på barn og ungdoms usikkerhet.

Det er en milliardindustri som tjener seg rik på at barn og unge gransker sine egne kropper for avvik fra det de ser i reklamer og annonser. Reklamer og annonser som ukritisk og direkte retter seg mot barn og unge, ved bruk av algoritmer og unges egne preferanser.

Det skorter ikke på digital kompetanse hos de unge mottakerne, viser forskning, Det er rett og slett for mye, for ofte og for vanlig å se falske, ensformige kropper i hverdagen.

Runde lår, stor nese, utstående ører, tynn brystkasse, lite muskler, uren hud, flat rumpe og små pupper. Alt er normalt, men oppfattes som feil. Reklame og markedsføringsbransjen ser ikke ut til å ta sin del av ansvaret. Derfor må politikere på banen.

Når barn og unge stadig ser reklamer med seksualisert, ensidig og uoppnåelige idealer rundt seg, så begynner de til slutt å tenke at det er noe galt med dem. At de ikke gjør nok, ikke er bra nok, at de må bli bedre. Ja. Perfekte! Og når selvbildet ligger nede, blir fristelsen stor til å kjøpe et produkt som tilbyr løsningen på prosjekt perfekt.

Det er forkastelig at det i det hele tatt er lov å ha målrettet reklame mot barn og ungdom for at de skal endre på kroppene sine. Det er derfor all grunn til å støtte Bergen kommunes høringsuttale til Barne- og likestillingsdepartementet om å merke retusjert reklame.

Vi trenger denne endringen i markedsføringsloven for å beskytte våre barn og unge, men dette er bare ett enkelt tiltak mot skadelig informasjon og innhold som utnytter barn og unges sårbarhet.

Alt taler for at vi må gjøre mer og styrke denne beskyttelsen, før psykiske lidelser er normalen, og angst er noe alle har.