Kosmetisk kirurgi er nødvendig
Alle er opptatt av hvordan man ser ut, også de som mener de ikke er det.
- Spesialist i plastikkirurgi og leder av Norsk forening for estetisk plastikkirurgi
Denne artikkelen er over seks år gammelDebattI Norge har oppfatningen av kosmetisk kirurgi i stor grad vært preget av diverse TV-serier om og med kosmetisk kirurgi, særlig fra amerikanske medier. Men det er ikke alltid at de amerikanske ytterkanter er dekkende for de mer trauste norske forhold.
Norske bloggere har også fremstått som villige eksponenter for kosmetisk behandling, med forstørrede lepper og ufiltrert skryt av ulike behandlingsmetoder.
For oss som ønsker å fremstå som seriøse aktører, har dette vært uheldig. Det synes stadig viktigere å tydeliggjøre forskjellene mellom kosmetisk kirurgi og kosmetisk medisin.
Bergensleger: «En moderne kvinne vil ikke se ut som lykketroll»
Plastikkirurgi er ikke et nytt fagfelt, slik mange tror. Det finnes beskrivelser av plastikkirurgiske inngrep fra lenge før Kristi tid, da det ble utført nese-rekonstruksjoner i India.
Den kosmetiske kirurgien er av yngre dato, og operasjoner med ansiktsløftninger, øyekirurgi og nesekirurgi er beskrevet først rundt forrige århundreskifte.
Såkalt kosmetisk medisin har kommet til de senere år og omhandler ulike injeksjonsprodukter, laserbehandlinger og kosmetiske behandlinger uten kirurgi.
Mye av kontroversen rundt markedet for kosmetisk behandling dreier seg i hovedsak om kosmetisk medisin.
Må vi elske kroppen vår?
Visste du at 10-åringer drømmer om plastisk kirurgi?
Det foreligger et omfattende lovverk som regulerer helsetjenester i Norge, og kosmetisk kirurgi i særdeleshet.
Som plastikkirurg kan det være utfordrende å forholde seg til et regelverk som paradoksalt nok på den ene siden begrenser markedsføring av kosmetisk kirurgi, samtidig som helsepersonelloven pålegger en opplysningsplikt overfor pasientene.
For kosmetisk medisin finnes det færre begrensinger for reklame, og bruk av før- og etterbilder er tillatt. Dette i et felt der det i dag ikke finnes regulering for formell utdannelse.
Kosmetiske kirurger tillegges et stort ansvar for det kroppspress som finnes i samfunnet. Hvor dette presset kommer fra, er mangefasettert. En stor del av behandlingen er medisinsk begrunnet.
Kosmetisk kirurgi blitt en del av vår hverdag enten vi liker det eller ikke.
Nesten fem prosent av nordmenn har fått utført en kosmetisk operasjon de har betalt for selv, viser tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse fra 2008. Det tilsvarer omtrent 240.000 mennesker.
Dersom man ser på tall fra USA om aldersfordeling, finner man at de fleste som får utført kosmetisk kirurgi er mellom 35 og 50 år. Pasienter under 29 år står kun for 17 prosent av det totale antall utførte prosedyrer.
Dette står i sterk motsetning til det bildet som skisseres i media av at kosmetisk kirurgi stort sett dreier seg om unge kvinner.
Kosmetisk kirurgi har med hvordan vi føler oss å gjøre. Det handler om sosiale koder, om kroppsfølelse og selvtilfredshet.
Ønsket om å føle seg attraktiv er et instinkt vi har til felles med alle andre arter i dyreriket. Alle er opptatt av hvordan man ser ut på en eller annen måte, også de som mener at de ikke er det.
Både det å bruke mye og lite tid på hvordan man fremstår er et valg.
Folk flest har som regel et ønske om å se ut som folk flest – helt vanlig. Man ønsker at det kroppslige henger sammen med det psykiske. At man ser ut som hvordan man oppfatter seg. Det kan være å føle seg kvinnelig eller mandig, at man kan bruke en trang t-skjorte uten noen spør om man er gravid, at man føler seg vel med seg selv.
Det er ingen ekstremisme de fleste ønsker seg.
Flere studier viser at kosmetisk kirurgi har positiv effekt på selvfølelsen, tilfredshet med egen kropp og livskvalitet. Samtidig vet vi at ikke alle oppnår den forandringen de ønsket seg.
Og her ligger noe av kjernen i problemstillingen rundt kosmetisk kirurgi – ikke alle bør eller skal opereres.
En prediktor for en misfornøyd pasient er en pasient med urealistiske forventninger. En som forventer for mye av resultat; enten hva som er praktisk mulig, eller hva det vil bety for livet.
En operasjon medfører en fysisk endring slik at man forhåpentlig blir mer fornøyd med denne delen av seg. Man får et problem mindre. Men det er ikke nødvendigvis sikkert at man blir mer fornøyd med livet av den grunn.
Det betyr at vi som doktorer må være ekstremt nøye i vår seleksjon og stoppe dem som ikke egner seg for kirurgi.
Selv om mange ikke liker å innrømme det, er den kosmetiske kirurgien og psykologien i samme båt. Mental og kroppslig velvære henger sammen.
Det handler om å ha god eller dårlig selvfølelse. Og det fremstår som et paradoks at psykologisk behandling av sjelslivet er anerkjent og ryddig, mens kosmetisk kirurgi oppfattes som overfladisk og umoralsk.
Det er et behov for kosmetisk kirurgi i befolkningen. 10.000 mennesker i Norge blir operert hvert år.
Men det er avgjørende at det gjøres på riktig pasient, på riktig grunnlag og av riktig behandler.
